Hvem sin mediekultur som blir akseptert i skulen?

"Dersom skulen for det første framleis har skrifta og boka som fremste kulturelle objekt for læring, sjølv om visuelle medier har tatt over mykje av barne- og ungdomskulturen rundt skulen, og for det andre nyttar PC-en knytt til avgrensa område og spesifikke verdiar knytt til skriftskulturen, blir neste spørsmålet kven sin mediekultur som blir akseptert i skulen."

"Tenk gjennom korleis dette er på din skule og i ditt kollegium. Opnar ein for å trekkje elevane sin mediekultur inn i undervisninga? På kva måtar? Kva sett grenser for å få til dette?" (fra oppgaveteksten i leksjonen Mediedidaktikk)

Hvis virkeligheten er som beskrevet over fra leksjonen "mediedidaktikk", er det ikke elevenes mediekultur vi aksepterer i skolen. Da går det på de voksnes premisser... og det føler jeg det gjør i mange skoler. Elevene er fortsatt prisgitt den læreren de har og dens interesser for bruk av IKT i undervisningen, for å kunne tilegne seg digital kompetanse gjennom læring i skolen. Mange lærere opplever fortsatt at elever kan mer enn dem på data, og mange kvier seg derfor å ta dette i bruk i undervisningen. De føler de mister kontrollen ved at de selv mangler kunnskap og ferdigheter på området. Dette ser jeg typiske eksempler på ved egen skole.

I mitt kollegium er det stor spredning på digital kompetanse hos lærerne. Vi har lærere som bruker data mye, har interesse for å prøve nye ting, "lærer mens de går veien"- gjerne sammen med elevene. Disse lærerne bruker data også mye på fritiden til ulike ting, som bildebehandling, nettsamfunn, surfing, blogging, debatterer på ulike forum, er generelt store nettbrukere. Vi har også lærere som aldri sitter ved dataen på fritiden. De har fått opplæring i bruk gjennom kurs på skolen. Det går lenge mellom hver gang de bruker data, så ting går i glemmeboken og de trenger generelt mye veiledning de gangene de skal skrive noe på data. Det er klart at det blir store forskjeller på hvordan disse lærerne tar data i bruk i undervisningen. Dette er ytterpunktene, så har vi alle de som er i mellom. Noen kan litt om mye, og noen kan mye på få områder.
Elevene har en helt annen tilnæringsmåte til denne medieverdenen. De "kaster" ser over nye ting og utforsker dette med stor entusiasme. Det de ikke får til på egenhånd, får de god hjelp av venner som kan mer. For dem er ingenting hindring... De finner raskt ut nye måter å bruke de tingene på, og her har de utallige måter de kan få  brukt sine kreative emner og publisert dem for en stor mengde publikum. Det skal mye til for at de voksne skal klare å holde "tritt" med elevenes utvikling. Men jeg tror at den kunnskapen og ferdigheten elevene tilegner seg på egenhånd er innenfor noen få områder, og at det finnes endel elever som ikke har kunnet tilegne seg kunnskaper og ferdigheter på noen områder av ulike grunner. Utfordringen for skolen blir å gi alle elevene kunnskaper og ferdigheter på et bredere område, slik at elevene blir rustet til å møte denne raske utviklingen i en livslang læring i et mediekompetent samfunn.

På vår skole er nok holdningen for å trekke elevenes mediekultur inn i skolen, ganske laber og motvillig. Vi ser at mange av elevene, mest på mellomtrinnet, men også ned i småskolen, er medlemmer og aktive brukere av f.eks ulike nettsamfunn. Noen kolleger er helt motstandere av nettsamfunn. De kommer aldri til å melde seg inn der og dermed finner de ikke ut hvilke muligheter dette kunne vært brukt i undervisningsøyemed.
Noen kollegaer er medlem av facebook. De har en holdning om at de ikke skal være "venner" her med elever og foresatte. Det er et prinsipp de har bestemt seg for. Dette er en helt privat ting som de ikke vil blande skolen inn i. Disse ser heller ikke muligheter de kan bruke dette nettsamfunnet til. Mange hos oss har endel "gamle" holdninger til nettbruk og er ganske prinsippfaste til dette. Dette låser for endel endringer for å kunne bruke elevenes mediekultur i skolen. Dessverre er disse i flertall, og vi få andre som har lyst til å prøve blir uglesett og får ofte en formanende tale om at dette ikke passer seg i skolen. Noen som kjenner seg igjen?

Det må til en holdningsendring i skolen, og det tar dessverre tid. Nyutdannede lærere har dette med seg fra sin egen ungdomskultur. Lærerutdanningen har begynt å ta tak i dette og integrert dette i fag i utdanningen. Men hva med alle de lærerne som har jobbet i skolen en stund? Vi vet at holdningsendringer tar tid. Men elevene våre har ikke tid til å vente på dette. Jeg tror at ledelsens engasjement, i samarbeid med ikt-veileder kan gjennom systematisk opplæring av kollegene endre på noe av dette.  Jeg har selv vært totalt motstander av nettsamfunn. Jeg skulle aldri melde meg inn der. Hadde mange forutintatte meninger om dette. Så fikk jeg i lekse i studiet i fjor å melde meg inn i tre ulike samfunn for så å skrive en oppgave om det. Gjennom det har jeg allerede endret holdniner til noen av disse samfunnene. Jeg er fortsatt en aktiv facebook-bruker og har stor glede av det. Andre samfunn meldte jeg meg ut av ganske snart. Nå har jeg til og med vurdert å bruke facebook i undervisningen for å lette kommunikasjonen med elevene og foresatte. Blogging er også en fint verktøy til bruk i undervisning. Jeg vet at endel eldre elever blogger på fritiden. Mange av dem vil nok være skeptiske til å la læreren få tilgang til disse bloggene, men det går an å opprette egne skoleblogger. Dette vil nok bli en funksjon i ulike læringsplattformer også etterhvert.

Hvordan ser det ut i grunnskolen (Monitor 2009)

1.0 Undersøkelser og resultateter fra ITU Monitor


For å finne ut hvordan det er med den digitale kompetansen i den norske skolen, har vi sett på rapporten fra ITU Monitor fra 2009, " Skolens digitale tilstand".


1.1 Hva er ITU Monitor:

Forsknings- og kompetansenetverk for IT i utdanning (ITU) ble opprettet i 1997 som en del av KUFs handlingsplan for "IT i norsk utdanning 1996-1999". ITU ble videreført i en ny fireårsperiode under handlingsplanen for "IKT i norsk utdanning. Plan for 2000-2003". 1.januar 2004 ble ITU etablert som en fast nasjonal fagenhet ved Universitetet i Oslo, men vil fra 1.januar 2010 fusjoneres inn i det nye nasjonale senteret for IKT i utdanning. (ITU, 2009)

ITU Monitor har kartlagt faglig og pedagogisk bruk av IKT i grunnoplæringen på 7.trinn, 9.trinn og i videregående trinn 2. Dette studiet har foregått over lang tid og startet i 2003. Annethvert år har de gjennomført en undersøkelse med spørsmål og prøve i digital kompetanse for elever, lærere og skoleledere. I undersøkelsen fra 2009 har de hatt hovedfokus på hvor langt skolene har kommet med å innføre kunnskapsløftets basisferdighet- "å kunne bruke digitale verktøy".


1.2 Hovedfunn fra rapporten "Digital kompetanse i skolen" ITU Monitor 2009" :

ITU Monitor (2009) har funnet ut at det er store forskjeller fra elev til elev, skole til skole og fra trinn til trinn når det gjelder bruk av IKT i det daglige skolearbeidet. Grunnskolen ligger fortsatt langt etter videregående skole og forskjellen ser ut til å øke. Undersøkelsen viser også at lærere i videregående bruker IKT i fagene mer enn kollegaene i grunnskolen. Det kan være mange årsaker til dette. Grunnskolen og den videregående skole har forskjellige eiere. Grunnskolen blir drevet av kommunen, mens fylkeskommunen driver de videregående skolene. De har forskjellige budsjetter å forholde seg til. Det synes å satses mer på Ikt i videregående skole, og det forventes at hver elev har sin egen pc (leaset eller selveiet) som de bruker i skolearbeidet. I motsetning til grunnskolen, hvor ikt-satsingen mange steder har gått tilbake, og det er store variasjoner på tilgang til utstyr og nett.

De fant også ut at data ble mest og best brukt i faget norsk, og at det blir mest brukt til skriving. Lesing er den aktiviteten som øker mest. At skriving er mer brukt, tror vi er naturlig. Mange bruker data som en slags skrivemaskin. Tekster og notater til skolearbeid, lager presentasjoner, mail, blogg, hjemmesider, etc fører naturlig med seg skriving. Lesing øker kanskje fordi flere elever oppdager sider med informasjon på nett de finner interessante, som aviser, temaer, idrett, hobby, andre elevers hjemmesider og blogger, etc.

85 prosent av elevene i VG2 svarer at de bruker datamaskinen minst én gang i uken til å skrive, mens 39 prosent av dem bruker datamaskinen daglig til å skrive. Blant elever på 7. og 9. trinn er det henholdsvis 31 prosent og 37 prosent som ukentlig bruker datamaskin til å skrive. Når det gjelder bruk av datamaskin til lesing viser resultater fra 2009 at 68 prosent av elevene på VG2 leser på datamaskin én gang i uken eller oftere, og 42 prosent av elevene bruker datamaskinen daglig til lesing. Det er noe mindre aktivitet hos elever i grunnskolen, hvor 22 prosent av elever på 9. trinn og 24 prosent på 7. trinn bruker datamaskin ukentlig eller oftere til lesing. (Daglig bruk hos 17 prosent av elever på 9. trinn og 20 prosent av elever på 7. trinn). (ITU 2009)

Det kan virke som om tilgangen til datamaskin ved behov er god. Bortimot 9 av 10 elever svarer at de opplever det slik. Men dette kan gi et tilsynelatende feil bilde. Gir læreren lite oppgaver hvor elevene trenger datamaskin, er behovet også mindre. Derfor kan elevene oppleve tilgangen bra selv om infrastrukturen hos dem er dårlig.

Selv om elevene rapporerer at de har god tilgang til datamaskinene, viser undersøkelsen at det er betydelige variasjoner i tidsbruken mellom elever, skoler og trinn. Det synes også i bruk av datamaskin til skolearbeid hjemme. på VG2 har tidsbruken økt, men i på 7. og 9. trinn har tidsbruken hatt en nedgang.

Datamaskin på skolen til skolearbeid i 2009:
•Halvparten av elevene på VG2 svarer at de bruker datamaskin 10 timer eller mer i uken.
•I grunnskolen svarer kun 6 prosent og 1 prosent (7. trinn og 9. trinn) at de bruker datamaskinen 10 timer eller mer.
•I perioden 2005 til 2009 har det vært en tydelig økning i antall elever på VG2 som bruker datamaskinen mer enn 4 timer hver uke. Hele 8 av 10 elever på VG2 svarer at de bruker datamaskinen 4 timer eller mer i uken.
•Til sammenligning bruker 11 prosent på 7. trinn og 19 prosent av elevene på 9. trinn datamaskinen 4 timer eller mer per uke.
Dette markerer en nedgang i denne elevgruppen i forhold til ITU Monitor 2007. Flertallet av elevene på 7. trinn og 9. trinn bruker datamaskinen inntil 3 timer i uken. (ITU 2009)

Elevenes bruk av datamaskin til skolearbeid hjemme:
• Fra 2005 til 2009 har andelen elever på VG2 som bruker datamaskinen mer enn 4 timer hver uke økt.
• Fra 2007 til 2009 har andelen elever på 7. trinn og 9. trinn som bruker datamaskin mer enn 4 timer hver uke gått ned. (ITU 2009)

UTI forklarer tidsbruken med at hjemmearbeidet ikke kreve IKT i samme grad som tidligere, og forklaringen på det kan ligge i at Kunnskapsløftet vektlegger mer tradisjonelt arbeid med fagene.

Tidsbruken til elevene gjenspeiler seg i tidsbruken til lærerne. I følge rapporten bruker lærere datamaskinen mer på VG2 enn i grunnskolen, mens lærerne på 7.trinn har passert lærerne på 9.trinn. Forklaringen på dette gir ikke undersøkelsen.

Fra skoler hvor skoleledere satser bevisst på IKT, skårer elevene bedre på tester i digital kompetanse. Det samme gjelder også der digitale læringsplattformer (LMS) er integrert i faglig praksis. Aktiv bruk av LMS, krever aktive lærere på det digital plan. Det sies også at de skolene som har en IKT-ansvarlig i full stilling gjør positiv innvirkning både på lærernes bruk av IKT i fagene og på elevenes resultater. Et paradoks er at lærerne sier de er mest fornøyd med egenkompetanseheving i IKT gjennom prøving og feiling, men også gjennom kollegaveiledning.

2.0 veien videre...

Undersøkelsen viser at det skal mer til enn god tilgjengelighet for å gi god læring til elevene. Infrastrukturen må være tilstrekkelig, og det må skje en kompetanseheving hos lærerne. En bevisst satsing på dette vil være med å redusere digitale skiller hos både lærere og elever. Lærerne må også ha tydelige læringsmål og i tillegg ha god støtte fra ledelsen. Det er også tydelig at skoleledere bør ha IKT satsing som tydelige mål, og prioritere å ha en IKT-ansvarlig i full stilling som kan veilede og støtte lærerne i deres arbeid med å integrere IKT inn i fagene og anvende det som et didaktisk redskap i undervisningen.

Resultatene fra ITU Monitor 2009 viser en tydelig sammenheng mellom elevenes digitale kompetanse og rammefaktorer for skolens satsning på pedagogisk bruk av IKT. De rammefaktorene vi vil trekke fram i rapporten er: Infrastruktur og tilgang til IKT ved behov, ressurser til IKT-drift ved skolene, midler til integrasjon av IKT i fag, bruk av LMS, og systematisk kompetanseutvikling for lærere. (ITU, 2009)

3.0 En kritisk røst til økt IKT-satsing i skolen ...

Inge Eidsvåg, lektor ved Nansenskolen på Lillehammer, har i et innlegg i Utdanning kommentert resultatet på ITU Monitor 2009. Her er han kritisk til den økte IKT-satsingen i skolen og stiller seg spørsmål om dette fører til mer læring. Han lurer på om det ville føre til bedre resultater i skolen hvis disse midlene blir overført til andre ting i skolen. Eidsvåg er opptatt av at "teknologien ikke må bli lærernes herre, men deres tjener". Han er overbevist om at elevene ikke trenger mer skjermtid, men mer mennesketid (samvær med omsorgsfulle voksne). Han siterer til slutt "Å si nei til stadig mer skjermtid er å si ja til en mer menneskelig skole". (Eidsvåg, Utdanning, 2009).

Han setter ord på noe viktig i skolen, men vi tror ikke det trenger å bli enten eller, men heller både og. Det er viktig å ruste elevene til å møte morgendagens arbeidsliv, men de trenger også gode mellommenneskelige relasjoner og aktiviteter for å sikre en god barndom og en god skole.


kildehenvisning:

Eidsvåg (2009) Udanning nr. 18 - 09.10.09, Oslo, Utdanningsforbundet, [internett] Tilgjengelig fra: http://www.utdanningsnytt.no/templates/udf20____14830.aspx

ITU (2009) ITU Monitor 2009 - Skolens digitale tilstand, Oslo, Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning, [internett] Tilgjengelig fra ITU: http://www.itu.no/filestore/Rapporter_-_PDF/ITU_monitor09_web.pdf

Data-ansvarlig eller ikt-didaktiker?

Jeg er såkalt "data-ansvarlig" ved vår skole. Dette er en betegnelse jeg liker dårlig og føler meg ukompetent til å ha. Litt om bakgrunnen for det...
På vår skole var det en lærer som var data-ansvarlig da jeg begynte der. Skolen hadde da satt av tre timer i uka til den jobben. I tillegg hadde hun tre timer med data-kurs i uka fra 2. til 7. trinn. Dermed hadde hun oversikt over bruken av datamaskinene, hva elevene brukte de til etc... Noen lærere brukte data også i sine timer, men det var lite. Data-ansvarlige var på kurs og lærte seg bruken av LMS "it`s learning". Hun var med på oppbyggingen av dataparken vår og var med på alle oppstartsproblemene vi hadde. Hun var også kontaktpersonen med datafirmaet som kommunen etterhvert leier maskinene og konsulentvirksomheten fra. Denne opplæringen og praksisen gav henne en god kompetanse til å veilede oss andre lærere når vi støtte på problemer i vår databruk. For ett år siden gikk hun av med pensjon, og stillingen ble lyst ledig internt hos oss.

Vi var tre som søkte på den stillingen. Alle tre hadde lyst på datakursbiten, og var villige til å være data-ansvarlig for få den. Ledelsen ved skolen valgt å dele opp stillingen slik at en kunne være data-ansvarlig 3 timer i uka, og en kunne ha data-kurs med elevene 3 timer i uka. Jeg fikk tilbudet om å være data-ansvarlig, siden det var jeg som hadde best datakunnskap av oss tre. Det synes jeg var skremmende, for den kunnskapen jeg hadde tilegnet meg, hadde jeg opparbeidet meg på egenhånd. Dette sier mye om datakompetansen blant lærerne hos oss.

Jeg var veldig usikker på om jeg skulle si ja. Jeg hadde ingen kompetanse til å hjelpe de andre med dataproblemer. Jeg var best på å bruke ulike programmer sammen med elevene. Jeg fikk ikke lov å ha begge deler, for de hadde bestemt at stillingen skulle deles. Ved å dele stillingen, så ledelsen muligheten til å kombinere den med å være kontaktlærer. Det var ikke jeg enig i. Begge krever så mye arbeid av en lærer, at tiden ikke vil strekke til. Jeg valgte likevel å si ja, for jeg syntes det var viktig at noen hadde den jobben, og samtidig får jeg muligheten til å være med å påvirke hvordan bruken av data skal bli ved skolen vår. Jeg så også på jobben min som mer en ikt-didaktiker, dvs en som har en rådgivende rolle i samarbeid med ”teknikere”, og som kan gi gode råd om bruk av digitale verktøy i læringsarbeidet til mine kollegaer.

Da jeg leste innlegget om ... "er dataansvarlig døende?", kjente jeg meg veldig godt igjen. Jeg erfarte etterhvert at denne stillingen ble krevende. Siden datakompetansen er så lav hos oss, fikk jeg løpefart mellom kollegaene på alle mulige nybegynnerproblemer. Jeg løper ikke med skrutrekker, som det ble beskrevet i innlegget, men det er mye problemer med lagring, finne igjen filer, data som "henger", lære opp å bruke it`s learning, lære opp å lage tabeller, sette inn bilder etc... Tiden jeg skulle bruke til kontaktlærer ble mindre og mindre, hvor jeg måtte ta den igjen på fritiden... Dette ble helt feil. Da jeg hadde hatt stillingen i fire måneder, ble det bestemt at stillingen skulle reduserer pga økonomien. Jeg fikk beholde en time i uka, og datakursene til den andre læreren ble helt borte. Når skulle jeg nå få tid til alt...

Hvor ble det av ikt-satsingen i kommunen? I år er en av to stillinger som data-ansvarlig i kommunen for alle skolene, lagt på is. De skal spare penger... Hjelp... Dataparken på skolene øker, flere digitale hjelpemidler øker, flere skoler får flere digitale tavler, prosjektorer etc... men blir kompetansen til å ta alt dette i bruk økt blant lærerne? Jeg får f.eks ikke støtte hverken økonomisk eller fri for å ta dette studiet. Hm... jeg blir skremt over utviklingen og tankegangen til ledelsen ved skolene og kommunen.

Hvem har lyst å være data-ansvarlig med det ansvaret det ligger i begrepet i dag? I tillegg få mindre tid til å gjøre jobben. Selv om de fleste kommuner har et datafirma som skal ta den jobben det er å løse dataproblemene, er det likevel viktig å ha en kontaktperson. Dessuten er det dyrt å bruke profesjonelle firmaer, så skolene er intressert i at data-ansvarlige løser mest mulig på egenhånd først. Jeg er også bekymret for kompetansen blant lærerne. Hvem skal være pådriver for å heve den. Jeg likte godt begrepet ikt-didaktiker, og mener at veien videre er nå å få på plass ikt-didaktikere på hver skole... Begrepet data-ansvarlig eller ikt-ansvarlig bør erstattes med ikt-didaktikere for å endre kursen på skolen.

Jeg sier ikke at det er slik på alle skoler, forhåpentligvis ikke, men det er mulig at flere opplever det samme som meg. Dette var i hverfall et lite hjertesukk fra en data-ansvarlig på en mellomstor, gjennomsnittelig norsk skole.... som ønsker å bli en ikt-didaktiker :-)

Mediekritikk i barneskolen...

Skolen bør satse på mediekritikk allerede i barneskolen, sier Sanna Trygg

Sanna Trygg har skrevet en eksamensoppgave i journalistikk "Den digitale skuggan" i 2008. Her ser hun på de unges mediekonsum og deres mediekritikk. 

De fleste forskninger i dag, viser at internett er blitt "barns viktigste nyhetsmedium". Når barn og unge ønsker å finne opplysninger om noe, bruker de internett. De fleste googler og/ eller bruker wikipedia. Når temaet blir googlet, kommer det opp som regel mange tusen treff. Det er ganske tilfeldig hva som da ligger øverst av treffene. Ungene klikker  på en eller flere av de første treffene og bruker det som står der. Kopier og lim fra disse sidene, er blitt ganske vanlig. Ofte husker ikke barna engang hvor de fant tekstene. Siden hvem som helst kan legge hva som helst ut på nett, er det ikke nødvendigvis sikkert at det de finner av opplysninger eller budskap er riktig, moralsk eller lovlig. Hva vet de unge om hvilke politiske, kommersielle eller andre interesser budbringeren har, og hvem er egentlig budbringeren? Som voksen er dette kanskje selvfølgelig å tenke over, men er det like selvfølgelig for barn?

Wikipedia er et interaktivt leksikon hvor hvem som helst kan legge ut informasjon om noe de er intressert i og kan noe om. Her er det heller ingen kvalitetssikring på at det du finner stemmer med virkeligheten.   

Barn lærer som oftest av andre barn. Men hvor er de som skal lære dem å være kritiske til informasjonen og teksten de finner på nettet?

I sin eksamensoppgave sier Trygg at skolen bør mer på banen. De må lære barn og unge hvordan de ulike mediene fungerer i større grad enn nå. De må lære barna å analysere og tolke medienes skjulte budskap. 

Unger langt ned i barneskolen bruker ulike sosiale nettsteder som nettby, msn, Youtube, wikipedia, facebook, biip, google, etc. Spesielt mye brukt er nettsteder de kan "treffe" og kommunisere med andre (jevnaldrende). Siden barna blir stadig yngre når de tar i bruk internett, mener hun at skolen bør satse på mediekritikk allerede i barneskolen.

Da jeg jobbet med siste mappeoppgaven om informasjonskompetanse, leste jeg forskjellig litteratur om emnet. Ingen bortsett fra Trygg nevnte noe om at dette bør jobbes med i barneskolen. De fleste snakket om ungdommer, undomskolen og videregående. De henviste også til læreplanen etter 10. trinn og for videregående opplæring. 

En av de grunnleggende ferdighetene i læreplanen er å kunne bruke digitale verktøy. I faget samfunnsfag står det:

Å kunne bruke digitale verktøy i samfunnsfag inneber å gjere berekningar, søkje etter informasjon, utforske nettstader, utøve kjeldekritikk og nettvett og velje ut relevant informasjon om faglege tema. (Ufd, 2006).

Dette er en ferdighet som skal øves på i alle trinn, også i barneskolen. Det er viktig å lære elevene søkestrategier og kildekritikk så tidlig som mulig. Ikke noe i veien for å starte allerede på småskoletrinnet. Søk sammen med elevene om ting de prater om i morgensamling, når de starter på et tema etc. Snakk om hvorfor vi velger som vi gjør, hva er lurt, hva kan skje hvis vi ikke gjør det.. etc. På den måten vi vi bevisst overføre endel holdninger til hvordan vi skal søke. Vi bør også søke flere kilder og sammenligne om budskapet stemmer. Vi kan sammen med elevene finne ut hvem som har skrevet budskapet, hvis det går, og kanskje også hvorfor de har skrevet det. 

Etterhvert bør elevene få hente inn informasjon selv. I og med at det vrimler av steder på nettet, er det viktig at vi velger ut noen søkesteder på forhånd. Kanskje kan vi gi dem en søkeoppgave i lekse, hvor de i begynnelsen skal sitte sammen med foreldrene når de søker. Her legger vi inn oppgaver som at de skal finne ut hvorfor og hvem som står bak teksten de har funnet. Da slår vi to fluer i en smekk, og lærer opp foreldrene også... Det er i hvertfall ingen ting som sier at vi ikke kan starte med dette på småskolen. Vi må bare være bevisste på og ha klare mål for hva vi vil med denne opplæringen. Jeg ble i hvertfall kjempeglad da jeg så at en forsker også mente det var viktig å starte tidlig og ikke vente til elevene ble eldre. God holdningsskapende arbeid må i gang så tidlig som mulig, helst før barna får for mange egne erfaringer. Da har alt noen holdninger satt seg hos dem, og vi vet ikke om det er gode eller dårlige. Det å tidlig lære elevene god mediekritikk, vil gi dem et godt redskap når de senere skal utøve ferdigheten i den videre skolegangen. 

kildehenvisning:

Trygg, S. (2008) Den digitala skuggan -En studie om mediekritik och unga mediekonsumenter i ett digitalt nyhetslandskap (eksamensarbeid) Høgskolen i Kalmar

UFD (2006) De fastsatte læreplanene for Kunnskapsløftet - Grep, Utdannings- og forskningsdepartementet [internett] Oslo, Utdanningsdirektoratet. Tilgjengelig fra: http://www.udir.no/grep/Kunnskapsloftet-fag-og-lareplaner/

Generasjon.com

Jeg har nå lest de tre første kapittelene i boka "Generasjon.com" av Elise Seip Tønnessen. Hun har forsket på en gruppe barn og ungdoms mediekultur over en periode på 11 år. I denne tiden har mediene forandret seg raskt, og hatt en enorm utvikling. Mediene hun hovedsaklig har sett på er fjernsyn, datamaskin og mobiltelefon.

Jeg har selv to barn i denne aldersgruppen fra samme tidsperiode, og kjente godt igjen gutta mine i de beskrivelsene hun gav. Tønnessen kaller denne generasjonen for "sesam"-generasjonen. Begrepet oppstod ved at de var den første generasjonen som vokste opp med et kommersielt flerkanaltilbud i fjernsynet, og at det var "sesam stasjon" som dominerte barne tv på den tiden. (Tønnesen, 2007). Det var også i den tiden ulike "spinn-off" produkter fra ulike barne tv tok fart. Media oppdaget barna som forbrukere, og det ble en overflod av medietilbud. Dette skapte konkurranse dem i mellom om de unge brukerne.

Sammen med disse barna, har hun fulgt de store endringene i medieverden. Hun har dermed hatt muligheten til å se de komplekse sammenhenger og prøvd å reflektere over dem. Gjennom denne undersøkelsen har hun sett forskjeller på gutters og jenters mediebruk, og barnas utvikling fra fellesopplevelsen i familiens stue til mer selvstendig mediebruk i egne private rom. Dette kaller Tønnesen "bedroom culture".

Fra dette startet på 80- 90 tallet og frem til i dag, har utviklingen gått veldig raskt. Tønnessen mener dette har blitt en "normaltilstand i vår kultur".

"Dermed har det å lære seg å håndtere nye medier og kommunikasjonsformer også blitt en kontinuerlig prosess som faller `naturlig` for den generasjonen som vokser opp ved inngangen til et nytt årtusen."(Tønnessen, 2007, s.27)

Tønnessen spør seg om barna lettere lærer og tar i bruk alt dette nye, når de vokser opp i denne prosessen som fortoner seg som en bratt læringskurve. Hun sier at mange av barna virker veldig mediekompetente, men kun på de områdene de bruker i sin hverdag, som chat,surfing, mail, spill, hjemmesider, blogger og ulike områder for kommunikasjon og samspill med andre jevnaldrende. Når det kommer til andre områder, er de like usikre som andre ferskinger på området, men at de kanskje tar læringen lettere til seg fordi de er vant med å bruke mediet og kan sammenligne. Tønnessen mener også at det er hva barna emosjonelt er opptatt av, som styrer hvilke medieinteresser de oppsøker og utvikler. Barna i førskolealderen og litt opp i småskoletrinnet lærer mest av familiemedlemmer, mens for barn og ungdom i skolealderen er jevnaldrende de viktigste "lærerne".

I dybdeintervjuene var barna veldig reflekterte over hva de opplever i sine mediahverdager. En gutt i 7.klasse sier:

"Ja, egentlig så blir de jo mindre og mindre, mobiltelefoner for eksempel, som kan gjøre mer og mer. Før så hadde man mange apparater, men nå kan man gjøre mer med de samme."(Tønnesen, 2007, s. 29)

Barn tenker og reflekterer over ting som vi vokse ofte undervurderer dem i. Det så jeg da jeg leste mange av sitatene fra intervjuene hun hadde gjort. En tankevekker å ta med seg tilbake til skolehverdagen.

Tønnessen tar opp mange interessante aspekter ved barns digitale hverdag som jeg mener vil ha betydning for skolen. Hun nevner f.eks problemstillingen om skolen skal være motkultur til alt dette nye som kommer, eller om skolen skal bygge videre og utnytte denne utviklingen pedagogisk. Jeg tror skolen heller mer og mer mot det siste, men at dette kommer veldig an på den enkelte skole, lærerne og foreldrene. I min skolehverdag opplever jeg at de aller fleste har minst en datamaskin hjemme med internett, men at datakompetansen er veldig variabel fra hjem til hjem. Siden jeg er på småskoletrinnet, og de fleste her lærer databruk av familien, vil elevenes datakompetanse også være veldig variabel. Når jeg spør elevene på dette trinnet hva de bruker datamaskinen til, svarer de fleste spill. Dette stemmer også med undersøkelsen til Tønnessen. Andre bruksområder er de fleste lite kjent med. Dette har vi muliget til å gjøre noe med tidlig i skolealderen. Enkel bruk av tekstbehandling, regneark, mail etc kan de lære også i småskoletrinnet, og min erfaring er at de tar dette raskt.

Tønnessen sier at

" Allerede ved 10 års alderen begynner de å ta selvstendige valg når det gjelder medieinnhold og hvilke fuksjoner de prioriterer å bruke mediene til. Det går parallelt med at de får råderett over eget utstyr på eget rom."

Derfor er det ennå viktigere at skolen tidlig lærer barna gode holdninger og nettvett,(allerede på småskoletrinnet). Når vi starter tidlig med dette, vil det følge barna som en naturlig prosess opp gjennom ungdomsårene også. Både de etiske sidene og de formelle reglene som vi kommer bort i gjennom bruk av data og internett er kjempeviktige å jobbe med. Skal det naturlig bli en del av opplæringen på skolen, må bruken også være der. Mye av veien kan vi gå sammen med elevene, men jeg tror både vi og elevene vil få best utbytte av opplæringen hvis læreren har prøvd det meste før og gjort seg noen nyttige erfaringer. Dette studiet er med på å hjelpe meg til å øke min mediekompetanse til å bli på høyde med elevene og helst mer. Og det tror jeg mange med meg burde gjøre. Når jeg ser på bruken av data på min skole, ser jeg det er store forskjeller fra lærer til lærer hva de gjør. Vi har lærere som ikke bruker data i det hele tatt, de fleste bruker det litt og da til pedagogiske programvarer som vi har tilgang til. Noen få bruker det til tekstbehandling og regneark. Vi har også en LMS på skolen vår, it`s learning. Bruk av den varierer også veldig fra trinn til trinn. Alle legger ut læringsplan, lekseplan og periodeplaner her. Det har vi alle forpliktet oss til å gjøre, men ut over det er det variabelt. Ingen hos oss utnytter de mulighetene vår LMS gir oss, men litt til vårt forsvar så er vi i startgropen ennå, og det går sakte med oss.

Tønnessen henviser hele tiden til kjønnsforskjellene på hvordan de bruker mediet. Hun hevder at jentene er mest opptatt av det emosjonelle og sosiale, mens gutta er mest opptatt av teknikk og strategi. Selvfølgelig finnes det unntak her også. Felles har de likevel at "de velger mediefavoritter som gir sosial prestisje i deres nærmeste omgivelser." Ikke prestisje i form av ytre status, men å være med på det som gjelder som viktig i deres lokalkultur. Ha det i bakhodet når vi planlegger og gjennomfører undervisning i skolen. Jeg mener dette gjenspeiler seg i mer enn mediebruk blant barn og unge. Dette gjennomsyrer hele det sosiale samspillet, være seg kroppsspråk, væremåte, samtaleemner, aktiviteter, møtesteder etc. En forbinder dette oftest med ungdomkulturen, men man finner begynnelsen på dette langt ned i småskolen.

Dette var bare noen tanker som falt ned mens jeg leste. At Tønnessen har forsket på et viktig område, er sikkert. At vi som lærere vet noe om dette, kan påvirke oss i vår yrkespraksis. Uansett går utviklingen videre, enten vi vil være med eller ei. De unge henger seg på, så hvorfor skal vi lærere bli etter. Her gjelder det å være bevisst på hva du som lærer eller voksen, velger å gjøre.

Kildehenvisning:
Tønnesen, E. S. (2007) Generasjon.com -Mediekultur blant barn og unge, Oslo, Universitetstforlaget.

Bruke Xtranormal i engelskundervisning på småskoletrinnet.

Jeg har gjort meg kjent med programmet Xtranormal. Den finner du her. Det er en gratis beta versjon, hvor vi kan lage små animasjonsfilmsnutter med engelsk eller fransk tale. Det er mulig å oppgradere den til en betalingsversjon med flere muligeter. Jeg synes gratisversjonen holder for bruk i småskoletrinnet.

Programmet har veiledningsteksten på engelsk. Det kan gjøre det vanskelig for noen elever, men forklaringene har også fine illustrasjoner (ikoner) som gjør det enklere. Gi litt forklaring til å begynne med, så la elevene få eksperimentere med programmet selv videre. Hvis en skal forklare alt først, går elevene trøtte og får ikke med seg det du sier likevel. Derfor er det lurt å la de prøve på egenhånd, så kan du som lærer gå rundt å veilede etterhvert. Når en elev har funnet noe lurt, så vil de andre gjerne vite hvordan en klarte det, og da er de igang.

Jeg ser muligheter til å bruke dette i engelsktimene til og med på småskoletrinnet. Dette fordi det er enkelt å finne ut hvordan ting fungerer uten å kunne engelsk, og at det er passe mange valgmuligheter. For mange muligheter vil bare bli forvirrerende for noen.

Programmet kan være en motiveringsfaktor for å jobbe med det skriftlige også i engelsk. Engelskfaget på småskoletrinnet har vektlagt det muntlige mest, men vi ser mer og mer nødvendigheten til å begynne tidlig også med det skriftlige, fordi mange opplever overgangen mellom 4. og 5. trinn som vanskelig.

Vi lærer tidlig å lage små dialoger med enkle tekster. Dette kan skrives i en kladdebok. Læreren retter feilene, og elevene må øve seg på rettskrivningen. Hvis elevene etter å ha fått rettet teksten, kan skrive dialogen i Xtranormal og lage en filmsnutt av det, tror jeg det vil ha en større effekt enn å skrive det på nytt i en bok. Her vil de få et produkt de blir stolte av og kan vise frem for et publikum, foreldre, etc, og vil dermed få direkte tilbakemelding på produktet. Det er viktig for selvtilliten. Her er det også viktig at teksten er skrevet riktig, for at talen skal bli riktig. Da får rettskrivningen en mening. Å lage selve filmsnutten minner mye om hvordan mange elever spiller ulike dataspill som for eksempel Sims. Det er jo en motvasjonsfaktor i seg selv...

I læreplanen etter 2.trinn, står det at elevene skal kunne:

• "hilse, stille spørsmål og svare på enkle muntlige spørsmål.
• forstå enkle instruksjoner gitt på engelsk." (Ufd, 2006).

Etter 4.trinn står det at eleven skal kunne:

• "forstå og bruke vanlige engelske ord og uttrykk knyttet til dagligliv, fritid og interesser, både muntlig og skriftlig.
• bruke noen vanlige grammatiske strukturer, småord, enkle setningsmønstre og stavemåter.
• bruke noen høflighetsuttrykk og delta i enkle dagligdagse dialoger.
• bruke noen faste uttrykk som er vanlige i kjente situasjoner, både muntlig og skriftlig.
• uttrykke seg gjennom drama, rollespill og improvisasjon.
• skrive korte beskjeder og enkle setninger som beskriver, forteller og spør...
• bruke digitale verktøy for å finne informasjon og skape tekst (Ufd, 2006).

Hvorfor ikke gjøre dette i Xtranormal...?



Jeg har laget et eksempel i Xtranormal på hva en elev kan gjøre. Her er det brukt enkle setninger fra dialoger elevene øver på i 2.trinn.





Det er også muligheter for at elevene lager en filmsnutt hvor personen forteller på engelsk om et tema elevene jobber med i et annet fag. Da kan du nå kompetansemål i flere fag samtidig. Mulighetene er mange... og bare en starter med å bruke programmet, vil en kunne se dem...

Kildehenvisning:

UFD (2006) De fastsatte læreplanene for Kunnskapsløftet - Grep, Utdannings- og forskningsdepartementet [internett] Oslo, Utdanningsdirektoratet. Tilgjengelig fra: http://www.udir.no/grep/Kunnskapsloftet-fag-og-lareplaner/

Bruk av comic life på 2.trinn

Sammensatte tekster er et av hovedområdene innenfor faget norsk i Kunnskapsløftet (udir, 2007). Der viser de til at slik tekst er "et utvidet tekstbegrep der tekst kan være satt sammen av skrift, lyd og bilder i et samlet uttrykk. Det innebærer arbeid med tekster som bildebøker, tegneserier, "... etc

Videre står det etter 2.trinn at "elevene skal kunne...

• arbeide kreativt med tegning og skriving i forbindelse med lesing.
• uttrykke egne tekstopplevelser gjennom ord, tegninger, bilder, musikk og bevegelser.
• samtale om hvordan ord og bilde virker sammen i bildebøker og andre bildemedier."

Et av de grunnleggende ferdighetene i Kunnskapsløftet, er å kunne bruke digitale verktøy. For å nå disse målene i kunnskapsløftet, mener jeg at comic life vil være et godt og inspirerende verktøy.

Comic life er et digitalt verktøy for tekstskaping innenfor tegneseriesjangeren. Her kan du laste opp bilder, skanne tegninger, tegninger fra paint etc, sette de inn i ulike tegneseriemaler og sette snakkebobler og tekstruter til. Resultatet blir veldig bra, nesten som profesjonelle tegneserier.

Nå i helga har jeg lekt meg med å lage tegneserie med comic life. Det var kjempegøy. Det er jeg helt sikker på at elevene vil synes også. Comic life var enkel å bruke. Det gikk lett å finne ut hva man skal gjøre for å få til de forskjellige utformingene. Med litt starthjelp, så vil elvene klare det samme.

Ved å bruke comic life i undervisningen, dekker en de overnevnte målene for faget norsk i kunnskapsløftet, men det er fullt mulig å dekke mål fra andre fag også. Da blir comic life mer en arbeidsmetode eller verktøy for å nå andre mål. Det er mange fine temaer der en kan lage teneserier av. RLE-faget "roper" etter det. Tenk for en mulighet å lage tegneserier med historier fra de ulike relgionene. Det vil også forhåpentligvis gi elevene en større forståelse av meningen bak fortellingene. Tenk også på de etiske sidene i livet... Fint verktøy for temaer som kan være litt vanskelige, eks. mobbing, døden, forelskelse etc.

Til våren skal vi på 2.trinn jobbe med trafikkregler igjen. Denne gangen har jeg lyst til å bruke comic life. Vi deler trinnet inn i grupper. Velger ut en trafikkregel for hver gruppe. Sender de ut med kamera, hvor de skal ta flere bilder av trafikksituasjoner som skal illustrere den regelen de fikk i oppgave å jobbe med. Etterpå går vi inn og lager en bildeserie med snakkebobler om det de har jobbet med. Selvfølgelig bør vi ha jobbet med comic life på forhånd, lekt oss og prøvd ut de ulike funksjonene, slik at de kjenner til hvordan verktøyet fungerer. Mulighetene er i hvert fall mange, og verktøyet så enkelt at selv 2.trinns elever vil klare dette fint, tror jeg...

Det er kanskje lurt å ha noen kjøreregler når man skal ta i bruk et slikt verktøy med snakkebobler. Det er alltid noen som har lyst å skrive stygge ord, nedsettende ord, "erte" etc . Viktig med samtale i forkant om hva som kan være akseptabelt og ikke. Men dette gjelder jo også om man lager tegneserier på papir.

Hvis det kan bli vanskelig for elevene å bruke kamera, kan en velge å lage tegninger i stedet. Tegningene kan enkelt skannes inn som bilder. Noen elever er også flinke til å lage tegninger i paint. Det er bare trening som skal til. Viktigst er at de finner en arena hvor de kan få formidlet kunnskapen sin, og hvor de får brukt sine kreative evner.

Mange skoler tar mye bilder når de har "annerledesdager", som en skidag kan være. Hvorfor ikke la elevene lage en fortelling med bruk av disse bildene. Her må man selvfølgelig ta hensyn til personvernloven, men alt trenger ikke publiseres. Det går an å ta utskrift og lage en utstilling på skolen også... Jeg har prøvd meg på en liten fortelling fra en privat skidag. Den finner du her. Den er laget veldig enkelt, med tanke på at 2.trinns elever skal kunne klare det samme.

Bakdelen med programmet, er at den er lisensbasert. Det betyr at en må betale for å bruke den. I disse sparetider, er det tvilsomt at vår kommune vil kjøpe dette til skolene. Synd, men det er desverre virkeligheten for mange av oss. Vi får håpe på bedre tider fremover. Imens kan vi jo sette oss inn i programvaren, slik at vi har gode argumenter for kjøp, når tiden er inne.

En prøveperiode på 30 dager avComic life kan du finne her.

kilder:

Udir (2006) De fastsatte læreplanene for Kunnskapsløftet - Grep, Utdannings- og forsningsdepartementet [interett] Oslo, Utdanningsdirektoratet. Tilgjengelig fra http://www.udir.no/templates/udir/TM_Tema.aspx?id=148 (lastet ned 16.02.09)