Mediedanning og mediepedagogikk

"Mot mediedysleksiens tidsalder" av Solikki Vettenranta

De unge som må skape sin identitet i krysspresset mellom den stadig endrede mediekulturen og den galopperende nye medieteknologien, trenger mer enn verktøy. De trenger tid til refleksjon, stabilitet og mulighet til å lære empati og ansvar. (Vettenranta, 2007)

Barn og unge av i dag, vokser opp med en påvirkning av en digital verden min generasjon aldri trodde var mulig. Bare tenk på alle kanalene som overstrømmer barna med informasjon, bilder og inntrykk, som gjennom tv, internett, onlinespill, chatting, etc. Barna blir overstrømmet med bilder og informasjon om  globale verdensproblemer som vold, hat, ulykker, krig og elendighet. Samtidig gir denne teknologien barna muligheter til å kommunisere med jevnaldrende i alle kanter av verden. Begge deler skjer som regel individuelt og i barnas egen fritid. Barna, også kalt "cyber-kids," trekkes mot en virituell verden hvor de kan styre og bestemme mye av det som skjer, samtidig som de skal forholde seg til den virkelige verden med lover og moralske forpliktelser. Mange har spurt seg om hva denne globaliseringen gjør med barna våre. Skepsisen ligger i om de blir likegyldige til det de ser og mister medfølelse for vondt og urettferdighet i både det som er fjernt for dem og etterhvert også i deres nærhet. Vi kan også spørre oss om dette gjør oss "mer like, eller om vi gjennom de ulike mediene blir mer bevisste på vår annerledeshet" (Vettenranta 2007, s 14).

Mediekulturen som våre barn og unge lever i, er i stadig endring og utvikling. De, som Vettenranta (2007, s15) sier det, "flyter i medieteknologiens uendelige strøm av bilder og inntrykk".  Dette forholdet mellom mediene og menneskene, har Kupiainen (2005) brukt metaforen "medienes favntak". Med det menes at menneskene "er fanget av mediene, samtidig som man får trøst og varme i medienes trygge favn" (Vettenranta, 2007 s15). Vettenranta er redd for at barnas mediedanning blir i hendene på multinasjonale kommersielle konglomerater som har noe å selge. Skolen og lokalsamfunnet har til nå ikke vært nok bevisste på dette. Derfor bør "Mediepedagogikken tilby en motvekt mot dette og bidra til at unge mennesker kan utvikle en selvkritisk og kulturkritisk holdning til medietekster" (Vettenranta 2007, s 15).

"De unge trenger mediekompetanse som en forutsetning for å delta i demokratiske prosesser og som aktører i fellesskapet påvirke samfunnets beslutningsprosess" (Vettenranta 2007, s16). Det er ofte ikke rom for at barn og unges meninger skal tas med i betrakningen, enda det er deres fremtid som denne informasjonsteknologien skal gjelde. Skolen er heller ikke flinke til dette. Til nå har skolens mediekompetanse vært å lære elevene i hvordan de skal praktisk bruke de ulike mediene og deres verktøy. Målet har vært de tekniske ferdighetene. Mediekompetansen bør også være en målrettet virksomhet som støtter de unges identitetsoppbygging og danning.

Mediekompetanse, dvs. de kunnskaper, de ferdigheter og den kyndighet som er nødvendig for å tolke medier og medietekster gjennom analyse, evaluering og kritisk refleksjon, forutsetter ikke bare evne til å bruke IKT som et verktøy, men også innsikt i maktspill i samfunnet, elevens rolle i dette spillet og forståelse av det ansvar de har som mediebrukere. (Vettenranta 2007, s18).

En slik mediekompetanse kan være å vurdere ulike medietekster og samtidig utøve kildekritikk. For å klare dette, må elevene få kunnskap om de delene som danner helheten. "Forståelse er en forutsetning for kritisk bevissthet" (Vettenranta 2007 s. 18).

Barn, og ikke minst ungdommen, bruker de ulike mediene til å bygge opp sin egen identitet og skape sin egen livsstil. Mediekulturen og de unges egen kultur har sitt sett med verdier. Skolen har andre sett med holdninger og verdier. Derfor bør mediepedagogikken ta et standpunkt for hvilke verdier skolen skal formidle med tanke på dette.  Dette gir endel utfordringer for skolen som institusjon, og for læreren som formidler. Skolen har sine tradisjoner og læreren har sin bakgrunn og oppfatning. Dette blir ofte satt på prøve i en interaksjon med elevenes mediekultur, og vil også være med på å prege elevene verdigrunnlag.

Vettenranta mener at:

- en dannet mediebruker i dagens samfunn kan motstå press fra omgivelsene ved integritet og bevissthet om seg selv. Hun mestrer ulike kontekster, men tilpasser seg ikke ukritisk og lydig de skiftende krav. (Vettenranta 2007, s. 20)

Dette står til det pedagogiske idealet som er å veilede eleven til å bli et fullverdig medlem av samfunnet. Men dette kan gi ufordringer i den virituelle verden.

Denne medieutviklingen har gitt mediepedagogikken to motstridende holdninger til diskusjon. Den ene er begeistret over de mulighetene som bl.a IKT gir undervisningen og læringsmulighetene. Den andre siden er veldig skeptisk til de negative sidene som nettbruk fører med seg. Det kan være porno, vold, trakassering som elevene møter, og hvor passifiserende denne teknologien er for den menneskelige utviklingen. Det kan være dårlig motorikk og senskader som følge av mye stillesitting, manglende utvikling av sosial kompetanse for at eleven får liten fysisk sosial trening, og utvikling av en likegyldighet til hva som foregår i det virkelige liv, avhengighet av ulike sosiale media og utviklingen av aggresjon. 

Det som blir viktig innenfor mediepedagogikken, blir å beskytte elevene for denne negative utviklingen. Men jeg tror ikke den beste måten å beskytte dem på er å fjerne dem fra denne mediekulturen. Skolens oppgave blir å danne en pedagogikk som lærer elevene å være kritiske til denne kulturen, gjøre seg opp egne meninger, skape seg sin egen læringsvett i forhold til sikkerhet på nett og å være kildekritisk til hva de blir informert om.

Cyber-kids lever glokalt. Det vil si at deres bevegelsesradius er alt fra det fysiske hjemmet og lokalmiljøet til den virituelle og globale byen. I cyberspace (den virituelle verden) kan elevene skape seg nye identiteter, nye familier, og nye sosiale forbindelser blir knyttet. Det er derfor viktig at de får et forhold til en voksen i virkeligheten, som de kan ha personlig kontakt med og kunne drøfte den kunnskap og erfaringer de gjør seg i den nye mediekulturen. Derfor blir en relasjon til læreren viktigere enn før. Digtale verktøy kan aldri erstatte personlig omsorg og samhandling som virkelige mennesker kan gi.

Barn og unge er alltid på jakt etter annerkjennelse. For mange er skolekulturen vanskelig, for strukturert og arbeidssomt. Dette gir noen elever mange nederlag. Derfor trer de mer inn i sin digitale verden, hvor de har en annen kunnskap og erfaring, og hvor de scorer bra. Her får de den anerkjennelsen de ikke får på skolen. Skolen har fått en konkurrent i den nye mediekulturen, og den danner også et viktig læringsmiljø for elevene. Det er vel heller ikke å stikke under en stol, at de unge har mer ferdigheter og kanskje kunnskaper i bruk av digitale medier. Dette skaper en kløft mellom generasjonene. Det vår generasjon og eldre, ikke kan godt, det fører til skepsis. Vi føler vi ikke har kontrollen på kunnskapen og verktøyet. Det gjør at terskelen for å ta det inn i undervisningen er høy. Jobben vår blir å bygge bro mellom skolekulturen og mediekulturen, dvs den formelle læringen og den uformelle. Vi må ta de unge med på diskusjonen, lære de å sette spørsmålene i et globalt perspektiv. Skolen og mediepedagogikken bør tilby redskaper til å forså den globaliserte verden som fremstilles gjennom mediene (Vettenranta, 2007).

De unge lever i et grensesnitt (mellom selvet og kulturen) hvor de formes som personer, samtidig som de selv former verden. Medier er redskper i en livslang læringsprosess som er nødvendig i et samfunn i kontinuerlig endring. Læreren er både en veileder og en tolk i mediekulturens uklare farvann. (Vettenranta, 2007, s. 31) 

Gjennom dette studiet håper jeg at jeg vil tilegne meg nok kunnskaper og ferdigheter innenfor mediepedagogikken, for å gi elevene mediekompetanse til å møte den flerkulturelle verden globalt. De skal kunne delta i demokatiske prosesser som aktører i fellesskapet lokalt. De skal kunne lære seg kritisk tenkning, kildekritikk, nettvett og ulike informasjonsinnhentningsteknikker. Eleven må trekkes mer inn i diskusjonene og drøftingene. De unge er mer mediekompetente enn vi gir dem kreditt for, men de trenger voksne til å hjelpe seg med navigeringen og struktueringen. Målet er å gjøre dem kompetente til å foreta egne, kritiske valg.

Kildehenvisning:
Vettenranta, S. (red.) (2007) Mediedanning og mediepedagogikk. Gyldendal Akademisk, Oslo.

podcasten vår

Podcasting er spennende og har flere bruksmuligheter i skolen

I forrige blogginnlegg viste jeg at jeg kunne bruke skype, pamela, dropbox og audacity. Nå skal jeg prøve å få den ferdige podcasten vår inn i denne bloggen.

Nå ligger det en ferdig fil i dropboxen. Den skal bli til podcastingen vår. Forskjellen på å publisere en lydfil og en podcast, er at podcastingen har rss-strømmer med et lydvedlegg man kan abonnere på.

Jeg må først opprette egen side i http://www.gabcast.com/  Videre må jeg lage new channel... her kan jeg laste opp lydfilen min fra dropboxen. Husk at du må publisere før vi kan få den inn i bloggen her.

Etter at podcasten er publisert, så må jeg trykke på player html... da får jeg opp en ny rute. med embedded tekst.  Hvis jeg vil at podcasten skal spilles direkte av i bloggen, så må jeg markere den øverste teksten ved å trykke på highlight text. Så limer jeg den inn i bloggen etter at jeg har gått over til rediger HTML. Når jeg nå går over til skriv igjen, så ligger podcasten der... slik som under her :-)

 Gabcast! studiekanalen #1 - skolen og sosiale medier

podcast for oppgave A1



Hvis jeg heller ønsker en lenke tilbake til gabcast publiseringen, så kopierer jeg den nederste teksten og limer inn på samme måte. Forskjellen er at da kommer det opp en lenke som fører leseren vekk fra bloggen og over til gabcast.

Gabcast! studiekanalen #1 - skolen og sosiale medier

podcast for oppgave A1




Til og begynne med, var gabcast vanskelig å navigere seg i. Men etter litt prøving og feiling, så kommer en inn i systemet. Dette er ikke noe jeg vil lære elevene på småskoletrinnet. Dette er vanskelig. Men de kan lage lydfiler som vi kan hjelpe dem med å publisere i bloggene.

Jeg skrev over at podcasting kan ha flere bruksmuligheter i skolen. Hvis skolen eller klassen har sin egen bloggside, hvor de kan publisere ulike arbeider, så kan de også publisere en podcast. Podcast på småskoletrinnet kan være innspilling av ukens sang, de kan lese inn tekster, fortelle vitser og gåter. Dette er inspirerende og morsomt for dem å finne igjen på bloggen, og de kan vise de til foreldre, slekt og venner. Dette er også en fin mulighet for foreldre, besteforeldre og andre til å følge med hva poden gjør på skolen. En litt annen form for nyhetsbrev. Eller som klasseavis ;-)

Jeg synes det var gøy å lage en ordentlig podcast, som vi har fått publisert. Ikke alltid like gøy å høre sin egen stemme, men det kan man kanskje bli vant til. Det å få til skikkelig bra kvalitet på lyden, var ikke alltid like lett. Opptakene gjort med Pamela, gjorde at intervjueren, (den som eide opptaket) fikk sin stemme mye høyere enn de andre. Dette kunne en tildels dempe ved å normalisere intervjuerens stemme i Audacity. Men helt bra ble det ikke. Man kan også fjerne bakgrunnsstøy i Audacity også, men man får ikke helt bort alt.

En amatør vil også få med endel kremting, hosting, hmmm, etc.. dette kan klippes bort i Audacity, men noe slik er jo også litt sjarmerende og et tegn på at dette er amatører.

Skype, pamela, audacity og dropbox...

Øvingsoppgave

1. Vi må selv (som lærere) bli kjent med verktøy og metoder for å kunne ta dem i bruk hensiktsmessig i læringsarbeid.

2. Elevene må bli fortrolige med mediet/mediene slik at de generelle og fagspesifikke læreplanmål vi ønsker å oppnå gjennom denne typen arbeid ikke drukner i viraken.

 

• Sett opp et Skype-studio

Jeg opprettet en skype-profil i høst, da vi startet opp med dkl 103. Det var enkelt å gjøre og det meste var selvforklarende. Etter hvert kom mine medstudenter på gruppa også på skype. Vi opprettet så en egen gruppe med oss fire medlemmene i.

• Gjennomfør en debatt/ gruppeintervju/ samtale

Her kan vi velge om vi vil skrive til hverandre (chatte), ringe til hverandre (prate) eller bruke webkamera slik at vi også ser hverandre. Gruppa vår har brukt å ringe hverandre. Da har vi trengt høretelefoner med mikrofon også. Kvaliteten på samtalene har variert veldig. Lyden har hakket, enkeltpersoner har blitt koblet ut, jeg har hørt de andre og de har ikke hørt meg... etc.. Det har vært et irritasjonsmoment når vi har prøvd å jobbe med oppgavene.

Under verktøy - extras finner vi  Pamela. Det er et lydopptaksverktøy. I gratisversjonen kan den ta opp samtalen inntil 15 minutter. Har vi behov for mer, kan vi bare starte på nytt. Her lagres opptakene og kan hentes frem igjen senere. Før brukte vår gruppe googledocs til gruppemøter. Her ble alt vi skrev lagret, og dermed lett å finne tilbake hva vi ble enige om. Når vi prater gjennom skype, er ikke det like lett. Da er opptak i pamela godt å ha. Her kan vi finne opp igjen samtalen og høre den på nytt.

• Rediger opptaket individuelt i Audacity

De opptakene vi gjør i pamela, kan også hentes inn og redigeres via verktøyet Audacity.  Dette gjøres ved å åpne Audacity - prosjekt - importer lyd... så henter vi den aktuelle lydfila fra mappen til pamela.

Her har jeg lekt meg litt i Audacity. Jeg har normalisert lyden, sett på ton inn og ton ut, Jeg dubliserte lyden og har brukt omhyllingsverktøyet.

Dette gir kjempefine muligheter til å bruke skype og pamela, når vi skal ta opptak av intervjuer, lage hørespill hvor flere skal prate sammen, etc.. hvor vi laster det inn i Audacity for videre bearbeiding til et ferdig produkt..

• Legg ut resultatfila i MP3-format i en mappe i din Dropbox

Når lydfilen er ferdig redigert må den gjøres om til MP3-format. Vi går da til fil- eksporter som MP3. Der kan vi velge navn på mp3-filen og hvor den skal lagres. Vi skal lagre den i en fildelingsmappe som heter Dropbox. Dette er en nettbasert lagringssted hvor vi kan dele mappene med hverandre, slik at flere får innsyn i filene.

 Denne filen blir nå lagret i dropbox.

• Del denne Dropbox-mappa med samtlige av medlemmene i din gruppe

I Dropbox finnes det et verktøy som heter sharing. Her kan du hente frem e-mailadressen til den eller de du ønsker å dele mappen med. Dette er en fin mulighet når du ønsker at flere skal ha tilgang til filene dine, eller at flere skal jobbe med de samme filene. Det er en begrensning for hvor mye du kan lagre i Dropbox, men for små prosjekter og oppgaver, så holder de i massevis.

Nå har vi et skype-studio klar til bruk for lydopptak til podcasten vår :-)

Målgruppe og hensikt...

Øvingsoppgave 2:

Beskriv målgruppe og hensikt (slik du trur det er) for bloggen din og for Youtube.com

Webdesign:
Det er viktig å bruke god tid i planleggingen av designet. Hvis ikke, er det mange fallgruver for at en websiden skal bli vellykket. Når vi skal designe en webside, må vi spørre oss hvem vi skal lage siden for (målgruppe). Videre må vi ha klart for oss hvorfor vi ønsker å lage denne siden ( hensikten). To viktige utgangspunkt for hvordan vi skal bygge opp siden. Disse gir oss en pekepinn på hvilken layout vi ønsker å bruke, hvilket språk/sjanger teksten skal være i, hva slags bilder/illustrasjoner/animasjoner som kan brukes, om siden skal ha lyd/musikk etc...

Før siden skal publiseres, bør den bli testet på en gruppe lik målgruppen. Da har en mulighet for å justere siden, informasjonen etc. for at den skal formidle det som var hensikten.



Min blogg:
Hensikten med bloggen min,  er at den skal være en studieblogg. I den skal jeg skrive svar på oppgaver og refleksjoner om hva vi lærer i dette studiet. Målgruppen for denne bloggen blir da medstudenter, mine veiledere og evt noen som er intressert i akkurat de emnene vi blogger om. Siden er enkelt bygget opp uten mye "fancy" detaljer. Det er en menyliste til venstre og selve bloggteksten til høyre. Nederst til venstre er en liten presentasjon av meg selv. Den ser jeg på som lite viktig i denne sammenhengen. Derfor skal den være liten og ubetydelig. Her er det blogginnleggene som er viktig. For å kjapt se hva som er av innlegg, kan en klikke på menyen til venstre, så kommer alle overskriftene og etikettene opp. Bakgrunnen er i svake farger og lite prangende mønster. Her er det teksten som skal komme tydelig frem. Bakgrunnen skal være med å fremheve teksten.



Youtube.com:

Founded in February 2005, YouTube is the world's most popular online video community, allowing millions of people to discover, watch and share originally-created videos. YouTube provides a forum for people to connect, inform, and inspire others across the globe and acts as a distribution platform for original content creators and advertisers large and small. Read the full company history for more details. [internett, lastet ned 11.04.2010: http://www.youtube.com/t/about ]

Fritt oversatt av meg: "Stiftet i februar 2005.  YouTube er verdens mest populære online video fellesskap, hvor de tillater at millioner av mennesker kan oppdage, se og dele opprinnelig laget videoer. YouTube gir folk et forum hvor de kan koble til, informere og inspirere andre over hele verden og fungerer som en plattform for distribusjon av skaperens originale innhold og annonsørere, store som små. Les hele selskapets historie for flere detaljer."

Jeg tror at hensikten med dette nettstedet, er å ha et samlet sted hvor hvem som helst kan få legge ut sine filmer for et publikum, og hvem som helst kan gå inn å se. Her har publikum også muligheten til å komme med tilbakemeldinger og synspunkter om filmene. Målgruppen er egentlig alle, men har i første omgang tiltrukket seg yngre folk. Siden skal være enkelt bygd opp og lett for folk å legge ut produktet sitt. Men jeg mener at brukerne må være litt øvet og språkkyndige i engelsk. F-eks: Min mor på 70 år vil aldri klare å legge ut en film her uten hjelp. Jeg er ganske øvet i data og kan greit engelsk. Likevel synes jeg nettsiden er litt rotete og vanskelig å finne frem i, men jeg klarer det. Mine barn er ikke enige med meg i det. Selv om engelsken deres er betydelig dårligere enn min, så finner de lett frem. Der kommer datakunnskapene og -erfaringene deres dem til gode. De er vant med å navigere seg frem i en "jungel" av bilder og lyder, og de skiller raskt ut hva som er viktig for dem eller ikke.

Å forkorte en tekst...

 
Øvingsoppgave 10:

Å skrive for web betyr å fatte seg i korthet. Du skal derfor lese teksten under og beskrive det samme med så få ord som mulig uten å miste det faglige innholdet.

Tekst fra øvingslærer:

Endre bredden på kolonner

Nå er jeg sikker på at du husker frå innledningskapitlet vårt at kolonne er den stolpen som går nedover på regnearket. (Rad går bortover.;-) Er du blant dem som liker lange overskrifter på kolonner? Kanskje er det vanskelig å forkorte det du skriver? Når du skriver mye vil du trolig oppdage at du ikke alltid får plass til teksten i kolonnen. I Excel har du muligheten til å gjøre mange spennende valg. Du kan for eksempel endre bredden på kolonnene. Dette kan du selvfølgelig gjøre på mange forskjellige måter. En måte som en av sekretærene våre alltid bruker er å la markøren stå i den aktuelle cella, deretter går hun til valg på menylinja. Her velger hun Format, det fører til at hun får ned en rullegardin der hun velger kolonne, og til slutt klikker hun på Beste tilpasning. Det hun vet at hun oppnår da, er at kolonnen tilpasser seg og hun får akkurat nok plass til den lengste kolonneteksten i kolonnen. En annen måte som bror min bruker er å sette musepekeren mellom to kolonnetitler, for eksempel mellom kolonne C og D, det han oppnår da er at musepekeren endrer fasong og han tar tak og drar slik at kolonnen blir bredere eller smalere, alt etter hva han ønsker for kolonnen. Den siste metoden vi skal ta for oss her, er den jeg personlig foretrekker, jeg dobbeltklikker på streken mellom to kolonnetitler, og får da som resultat at kolonnen selv justerer seg etter beste tilpasning. Det er i grunnen nok å presentere tre metoder, men det er helt i orden om du finner din egen metode for å endre kolonnebredden. Ha en så god dag som mulig!

Lykke til!

Mitt forslag på forkortet tekst:

Endre bredden på kolonner

I Excel (regneark) er kolonne stolpen som går nedover. Når det ikke er plass til teksten i kolonnen, trenger vi å endre bredden på kolonnen. Dette kan gjøres på flere måter:

• La markøren stå i den aktuelle cella, gå til valg på menylinja, velg Format, i rullegardinen velges kolonne og klikk på Beste tilpasning. Da vil kolonnen tilpasse seg den lengste teksten i kolonnen.
• Sett musepekeren mellom to kolonnetitler. Musepekeren endrer fasong for å indikere at en kan dra kolonnen så den blir bredere eller smalere.
• Dobbeltklikk på streken mellom to kolonnetitler. Kolonnen vil selv justere seg etter beste tilpasning. 

Hvordan har jeg tenkt?

Teksten over var personlig skrevet og formulert med synspunkter og informasjon som ikke direkte er til nytte for leseren. Teksten må tilpasses en målgruppe. I dette tilfelle en som skal lære å endre bredden i en kolonne. Leseren i dette tilfelle, mener jeg, ønsker en kort forklart tekst for hva den skal gjøre. Derfor har jeg innledningsvis kort fortalt hva som er problemet. Under har jeg konkret skrevet de tre ulike løsningene på problemet. Jeg har også valgt å punktliste de opp. Det gir bedre oversikt for leseren.

Det er anbefalt at når en skal skrive tekst beregnet på publisering via nettet, skal teksten være

• konsis (dvs at teksten er kort, klart og treffende)
• presis (dvs at teksten er nøyaktig og ensbetydende)

 Å skrive tekst for web, er ikke enkelt, selv om teksten skal være så enkel som mulig. Det er mange hensyn å tenke på. Derfor er det lurt å få flere til å lese gjennom det du skal publisere. Da kan du ha mulighet for å justere før det blir lagt ut på nettet.

Ulike prosesser i en filmproduksjon

1. en idè:

Det er vanskelig å komme på en idè til en film. Jeg har tenkt og tenkt. Først kom jeg på at jeg skulle lage manus av et kjent eventyr. Da tenkte jeg på "De tre Bukkene Bruse". Den forkastet jeg. Tenkte den var for vanlig og kjedelig. Så kom ideen om å buke en kjent barnesang. Jeg var innom "Lille Teodor fra Finse", "Dyrene i Afrika" og "Gøy på landet". Så leste jeg igjennom øvingsoppgaven en gang til. Da forstod jeg det slik at vi skulle finne på en historie selv. "Hjelp!" tenkte jeg... Har ikke fantasi nok til det nå... Så slo det meg at det er påske. Hvorfor ikke lage en liten påskekrim. Den skal være enkel og barnevennlig, dvs ikke skummel. Da kom ideen med "DET FORSVUNNE PÅSKE-EGGET".

 Jeg skrev ned noen stikkord til handling. Det skulle være en begynnelse hvor Even er på kjøkkenet og får påske-egget sitt.

Så kommer det en handling med ulike problemløsninger. Egget blir borte og Even må finne ut hvem som har tatt det. Det er flere ulike gjerningsmenn, tilslutt kommer han til et punkt hvor det ikke fører noen vei. Da kommer løsningen foran øynene hans.

Slutten er lykkelig hvor Even finner påske-egget, hvem som har tatt det og godteriet er i god behold.

2. Manus 

Her har jeg brukt Celtx. Det programmet var oversiktlig og lett å finne frem i.

3. Storybord

Det var gøy å tegne et storybord. Nå er ikke tegnekunnskapene mine, de beste. Men så lenge vi kan bruke fyrstikkmennesker, så går det greit. Her måtte jeg virkelig tenke over hvordan jeg vil kamera skal være, om jeg skal ha nærbilde eller et totalt bilde, skal jeg zoome, etc.. Det kommer kanskje ikke så godt frem på tegningene, derfor har jeg skrevet under hvordan jeg vil ha det...

Mediedanning... fra idè til produkt...

Tema: Jeg har denne gangen valgt at elevene skal lage en nettavis. For at de skal kunne lage det, må de få kompetanse i hvordan de skal lage den. Jeg har her ikke tenkt på at elevene skal få kunnskap i sjangeren ”avis”, men heller hvordan de skal praktisk kunne lage en. Sjangeren ”avis”, tenker jeg, er en annen side av prosjektet som går under norskfaget. Der skal de kunne lære seg ulike måter å skrive artiklene på, hva som skal være med i en avis etc. Det skal de allerede ha lært seg. Nå er det de digitale ferdighetene som det skal fokuseres på.


Problemstilling: Jeg har valgt å begrense meg til at det skal gjelde 4.trinns elever. De har nå jobbet litt med det å lage avis, med nyheter og artikler. Nå skal de få lage en nettavis på læringsplattformen ”it`s learning”. Det er ikke lett, med tanke på hva de praktisk må kunne datateknisk for å komme dit hen at de kan legge ut nyhetene der. Disse elevene har jobbet en del med oppgaver på it`s learning, så læringsplattformen er ikke helt nytt for dem. De er vant med å logge seg inn, finne oppgaver læreren har lagt inn og lagre det på sitt område.

Avgrenset problemstilling: Utfordringen for disse elevene er nå kunnskapen om de praktiske ferdighetene de trenger for å jobbe med nettavis på ”it`s learning”. Her bør jeg da avgrense problemstillingen til hvordan jeg som lærer, kan hjelpe disse elevene til å erverve seg denne praktiske kunnskapen.

Produktmål: Hva er den enkleste måten for elevene å få denne kunnskapen på. Her er det viktig med en visuell metode, samtidig som de kan høre en forklaring. Her kan jeg lage en video hvor elevene både kan se og høre hvordan de skal gå frem. Denne kan de se så mange ganger de trenger, gjerne skritt for skritt, for å praktisk få laget sine nyheter på nettavisen.

A3 "Den franske revolusjon på fire minutter"

Gruppa vår har laget en video om "Den franske revolusjon på fire minutter". Det var et spennende prosjekt. Vi startet med å idè myldre på skype. Da en i gruppa foreslo den franske revolusjonen, trodde jeg først at de tulla. Men flere på gruppa ble veldig ivrige, og ideene haglet. Tilslutt måtte jeg spørre om de mente alvor, og det gjorde de faktisk... "Hjelp!" tenkte jeg.. Dette kan jeg minimalt om, og hvordan i all verden skal vi få dette praktisk til. Det er faktisk en utfordring når alle fire bor på helt forskjellige kanter av landet.

Vi kom til at det var lurt å bruke papirdukker/figurer istedet for mennesker. På den måten kan alle filme de samme folkene, og vi kunne fordele scenene mellom oss. Tore laget et fantastisk manus, som faktisk ble gjennomførbart, og Monica tegnet de flotte figurene. Vi fordelte roller oss i mellom og leste replikkene inn i Audacity.

Vi lette etter bakgrunnsbilder på Wiki commons og flikr. Det var viktig at vi kunne bruke bilder som var opphavsklarerte, så vi ikke brøt loven. Bildene, lydfilene og figurene ble lagt i dropboxen. Så var det bare å sette igang med selve videoproduksjonen. Jeg skulle filme scene 3 og 7.

 Jeg laget et lite filmstudio på jobb, hvor jeg hengte opp alle bakgrunnsbildene på en vegg. Figurene ble klippet ut og limt fast på pinner. Jeg fikk god hjelp av en kollega til å holde figurene mens vi filmet... Det var kjempegøy..

Filmprosjektet tok mye lengre tid enn jeg trodde. Alle klippene måtte filmes flere ganger. Da jeg skulle redigere filmen, oppdaget jeg at jeg hadde fått med litt av veggen, så jeg måtte på jobb igjen og filme på nytt. Dette skjedde tre ganger. Så jeg føler virkelig med de som skal lage en tretimers lang spillefilm.. he-he..

Jeg hadde kjøpt meg nytt digitalt videokamera for dette studiet. Da jeg skulle laste filmene inn på pc, oppdaget jeg at Movie Maker ikke tok det filmformatet som filmen min var i.. Jeg prøvde et annet som heter Pinnacle. Der fikk jeg ikke tatt bort lyden på filmen, så tilslutt lastet jeg ned VideoPad. Endelig virket alt som det skulle.. og scenene ble redigert og lagt i dropboxen. Jeg satte sammen alle scenene og oppdaget at filmen ble på 4:37. Den skulle ikke overstige 4 min, og vi som ikke hadde fått på rulleteksten ennå. Tore redigerte filmen ned og satte på rulletekst. Jeg er imponert over hva vi har fått til, med tanke på at jeg aldri hadde filmet før, og i hvertfall ikke redigert noe før. Filmen er ikke helt historisk korrekt, men den viser på en enkel måte hvordan elever kan jobbe med et tema og bruke film som metode. Her unngår vi også tillatelse, siden vi ikke bruker personer, men figurer.

SNURR FILM......

Gruppe-evaluering av nettavisen

Gruppe 2 har laget en nettavis som et ledd i Arbeidskravoppgave 2 i studiet DKL104 på Norsk nettskole. Målgruppe for denne nettavisen er alle med interesse for bruk av IKT i utdanningen. Hovedvekten er lagt på grunnskolen. Målet er å opprette en nettavis med artikler, nyheter, kommentarer om IKT i grunnskolen og snarveier ved hjelp av publiseringsverktøyet i Ped-it.

Banner.
Vi valgte å kalle siden for iKT-DANNING, en kortform av ikt i utdanningen. Banneren vår på toppen er på grønn bunn med rød synlig skrift. Den grønne bunnen er i utgangspunktet et bilde av bladet til en stueplante. Overskriften har underteksten – for deg som er opptatt av IKT i utdanningen. Ved å bruke et slikt ”slagord” kan den som er inne på siden raskt vurdere om hun eller han tilhører målgruppen.

Brukergrensenitt.
Nettavisen er laget i vertøyet Ped-it. Nettsideverktøyet i Ped-it er laget over en mal med en del muligheter og en del begrensinger. Vi har forsøkt å lage en avis med et enkelt brukergrensesnitt. Navigasjonen i nettstedet skal være intuitivt. Dette er foreløpig innholdsmessig et lite nettsted, men vi tror brukergrensesnittet ville fungert med flere artikler også.

Menyer
På forsiden har vi et likt menysystem både på venstre og høyre sidefelt. Dette fordi malen i Ped-it er laget slik at når leseren trykker på en artikkel blir venstre meny erstattet med høyre meny. Uansett hvor vi er i nettstedet synes vi det er greit å ha en meny der du kan navigere til hovedsidene til nettstedet. I tillegg bruker nettstedet brødsmuler, så du skal ikke kunne gå deg bort her.

Menyen er delt inn i ”forside”, ”om iKT-DANNING”, ”redaksjonen”, ”snarveier” og ”artikler”. I ”om iKT-DANNING” skriver vi hvorfor stedet er laget og formålet med det. I ”redaksjonen” står vi alle i gruppen. Vi har ikke tatt med en egen redaktør, fordi vi var alle likestilte i produksjonen. Dette kommer antakelig til å bli kommentert i evalueringen. Vi burde kanskje tatt med kontaktinformasjon også, en e-postadresse til ”redaksjonen”. I ”snarveier” tok vi med noen eksempler på snarveier som det ville være naturlig å ta med på et slikt nettsted. I ”artikler” kommer du til alle artiklene som er laget på nettstedet. I Ped-it verktøyet kan artiklene deles inn i kategorier for enklere navigasjon, vi har brukt kategoriene for å kunne katalogisere artiklene. Dette blir vel nyttigere når nettstedet inneholder flere enn våre åtte artikler.

Artiklene.
Våre åtte artikler handler om økonomi knyttet til bruk av ikt i skolen, nettvett og medieundervisning. Som hovednyhet har vi valgt å fronte at digital mobbing er et økende problem. Dette er nyhet fordi det har en allmenn interesse som angår oss alle. Dette er en aktuell problemstilling som det blir skrevet en god del om i andre medier også. Vi valgte å fokusere på at foreldrene tar opp dette temaet på et møte i et kommunalt foreldreutvalg. Lederen vår handler om en satsning på bruk av digitale verktøy i skolen. Vi synes innholdet i artiklene våre er relevante i forhold til målsettingen for nettavisen.
Bilder.
Vi har tatt de fleste av bildene til artiklene selv. Et er en skjermdump og et er et illustrasjonsfoto hentet fra Flickr. Det har vært viktig for oss å ha bilder som gir en god illustrasjon i forhold til overskrift, bildetekst, ingress og innhold. Vi synes bildene fungerer greit i forhold til artiklene.

Arbeidsprosessen.
Vi startet prosessen med Skypemøter der vi kom med forslag til artikler. Fellesnevneren for mange av artiklene ble temaet ikt og utdanning. Vi plukket ut de artiklene som hadde med dette temaet å gjøre og vi skred til verket. Vi la inn artiklene etter hvert som vi ble ferdige med tekst og bilder. Til slutt gikk vi gjennom alle artiklene og fikk en felles utforming i forhold til bruk av overskrift, ingress, brødtekst, bildetekst, skrifttyper og skriftstørrelse. Arbeidsdelingen vi hadde i nettavisen fungert bra i forhold til at gruppa sitter på hver sin kant av landet. Her kunne vi samarbeide om hva hver skulle gjøre, hver utarbeidet sin artikkel og vi samarbeidet om den endelige utformingen til slutt.



Spesielle utfordringer.
Vi holdt oss godt innenfor Vær-Varsom plakaten i vår nettavis. Ved et tilfelle identifiserer et bilde barn. Der blir kun fornavn benyttet. På bilder av voksne blir også etternavn benyttet. Alle godkjenninger i forhold til bruk av bilder ble innhentete.

Den største utfordringen i denne nettavisen har vært bruk av Ped-itverktøyet. Det var greit å bygge selve siden. Der var formateringen av artiklene som var problemet. Flere av oss skrev artiklene inn i andre verktøy før vi limte artiklene inn i Ped-it. Problemet da var at formateringer fra de andre verktøyene fulgte med og artiklene ble helt umulige å redigere. Vi forsøkte å lime inn artiklene uten formateringer også, uten at det hjalp nevneverdig. Det vi til slutt måtte gjøre var å manuelt ta bort formateringene i html. Det var litt av en jobb. Det var også vanskelig å få til flyt av tekst rundt bildene. Den siste utfordringen var å få til bildetekst i ingressen og i brødteksten. Der burde det vært et verktøy i opplastningen der du kunne legge til bildetekst.

Hva har vi lært?
Nettavis er et verktøy som er egnet i forhold til bruk i skolen. Ved pedagogisk bruk vil nettavis kunne integrere flere av de grunnleggende ferdighetene og mange faglige mål i Kunnskapsløftet. Nettavis fungerer bra til et samarbeidsprosjekt der hver del produseres av en eller flere ”journalister” og kan til slutt settes sammen til et helt produkt. I vårt tilfelle var det tekniske en utfordring. Vi måtte redigere html og mange lærere hadde nok følt en frustrasjon hvis verktøyet ikke virker etter intensjonene. Vi har vel lært at det er lurt å bruke et verktøy som fungerer.

Som en oppsummering er vi faktisk ganske fornøyde med nettavisen vår. Vi synes vi har et brukergrensesnitt som fungerer, artikler i forhold til målsettingen og et samsvar mellom bildebruk og tekst.