Digitale læringsstøttesystemer

Hvilke læringsstøttesystemer , institusjonelle og kollektive eller mer personlige og åpne, er mest hensiktsmessige i grunnskolen?

Hva er LMS?

LMS står for "Learning Management System". Det er et IKTbasert system, som er laget for å hjelpe, administrere og evt støtte læring. Uninett ABC (2005) sier at den mest brukte oversettelsen er "Læringsplattform". Læringsplattformene er stadig i endring, både på den teknologiske siden og på innhold og utforming. Den endres i takt med utviklingen og de ulike behovene.

Et LMS et et lukket plattform, hvor en må ha tilgang for å bruke den. En kan også få begrenset eller utvidet tilgang etter hva brukeren har behov for.

LMS gir læreren en ”verktøykasse” for å gjennomføre de delene av undervisningsopplegget som skal støttes av IKT. Elevene får samlet flere verktøy i én omgivelse, hvor verktøyene er integrert med hverandre. Et typisk LMS gir blant annet mulighet for å:

• Strukturere undervisningsaktiviteter.
• Lagre og dele informasjon.
• Planlegge og styre prosjekter.
• Kommunisere og samarbeide.
• Organisere deltakerne etter roller og gruppetilhørighet.
• Styre tilgang til rom, verktøy og innhold etter roller og gruppetilhørighet, med tilhørende rettigheter.
• Administrere undervisningen og læringsprosessene.
(Uninett ABC, 2005)

Fordeler:
• et sted for informasjon for elever, lærere og foresatte
• forenkler og gir en tettere hjem-skolesamarbeid
• teamjobbing og samarbeid blir forenklet da flere får muligheten til å skrive i samme dokument
• lettere å gi tilpasset opplæring og individuell veiledning
• muligheter for å lage tester hvor det er laget automatisk retting. letter endel av arbeidet til læreren.
• mulighet for samskrivingsdokumenter som åpner for nye måter å samarbeide på, både for elevene og lærerne.
• har chat, epost og andre mulige måter å kommunisere med hverandre på.
• et lukket samfunn med kjente brukere, gjør det "trygt" å prøve
• oversiktlig og ryddig system å navigere seg i.
• lærerne "tvinges" til å bruke IKT gjennom et LMS. Det gjør at de kommer raskere i gang. (jmf Monitor 2009)

Ulemper:
• et lukket system som hindrer et samarbeid med andre på det åpne nettet,
• innhente informasjon gjennom kommunikasjon med andre utenfor systemet blir vanskelig
• å publisere arbeider du er fornøyd med, for et større publikum
• tidsbruken har for mange økt, med hensyn til eks retting, mange tungvindte prosesser for å arbeide med ulike verktøy, etc
• driftsikkerheten er ustabilt og når den ikke fungerer så gjør det at undervisningen blir spolert.
• krever opplæring både av lærere og elever
• mappene til elevene blir borte når elevene går over til skole med annet LMS eller slutter på skolen.

Hva er PLE?

PLE er en forkortelse for Personal Learning Environment. Det kan forklares med ulike sosiale systemer og verktøy som er produsert og distribuert ut på det åpne netter, som elevene tar i bruk for å lære. Eksempler på PLE kan være blogging, ulike nettsamfunn, Wikipedia, Wikispace, etc. Terry Anderson skriver i sin blogg fra 2006 om "PLE versus LMS" hvor han refererer til Scott Wilsons referanse til to grunnleggende komponenter i et PLE:

kilder: delt innhold, tjener som ressurser kommer i
Rør; innlegg, kommunikasjon - felles innlegg ut.

I et PLE kan eleven bruke både faglige interesser og personlige interesser. En PLE har også muligheter for lagring, oversiktlige system, publiserings, tilbakemelding, etc. Anderson (2006) sier at "PLE er en sosial så vel som informasjons miljø. Den kobler brukeren til enkeltpersoner og samarbeidsvillige arrangementer og aktiviteter gjennom hele nettet".

fordeler:
• mappene, eller innleggene blir lagret så lenge brukeren ønsker det. Dermed kan en ta i bruk tidligere arbeider i en senere prosess. (En slags e-portefølje som vil følge eleven i en livslang læring. Anderson, 2009)
• lettere tilgang gjennom økt muligheter for internettoppkoblinger, eks. gjennom mobil, spillbokser,
• muligheter for å koble ulike netapplikasjoner sammen og abonnere på hverandres publikasjoner, og å kunne gi direkte tilbakemelding på publikasjonen
• elevene eier selv opphavsretten og retten til gjenbruk, og må selv ta kontroll og ansvaret for sine publiseringer.

ulemper:
• inkluderer elevenes private interesser inn i institutten skole. Det er ikke alle som vil like at læreren har tilgang til elevens private nettsamfunn, leser private blogger, etc. noen vil føle at det er å gå for nære den privates sfære.
• læreren mister kontroll over hva elevene skriver og publiseres
• læreren må engasjere seg i og lære seg flere ulike netapplikasjoner, noe som i begynnelsen krever endel datakompetanse som kanskje læreren må lære seg selv, eller gjennom kollegaveiledning.

egne betrakninger:
Jeg underviser på barneskolen, fortrinnsvis i småskolen. Mange av disse elevene er i startgropa av sin karriere innenfor den digitale medieverdene. Derfor mener jeg det er lurt at skolen tar i bruk en LMS som sin læringsstøttesystem. Den er avgrenset og lukket, som gir elevene en trygghet, og læreren en kontroll over læringen. Det er også lettere å kunne gi en systematisk opplæring i bruk gjennom et lukket system, hvor læreren er den som kan mest om dette.

Imidlertid er det også viktig at elevene etterhvert kan ta i bruk sine personlige læringsverktøy. Elevene oppover på mellomtrinnet har selv allerede tatt i bruk noen etter egne valg på det private plan. Oftest er dette ulike verktøy for sosial kommunikasjon. Å kunne trekke disse inn i undervisningen som støtte for læring viser at skolen tar elevenes mediekultur på alvor. De gir elevene tillit til å selv velge hva som fungerer best for dem. Dette er viktig med tanke på å forberede de unge lærende på en sammensatt og livslang digital læringsarena.

I følge Udir (2006) delrapport om digitale læringsplattformer, så er Fronter og It`s learning de to mest brukte LMS i Norge, men det finnes noe andre som også er i bruk.

Fronter presenterer seg som:

en læringsplattform som består av en rekke enkle verktøy for læring og samarbeid online. Verktøyene dekker funksjonalitet i følgende områder:
• Personlig arbeide
• læring
• samarbeid
• publisering
• administrasjon
Du kan legge til ytterligere funksjonalitet gjennom Fronter Plus Packs. Verktøy fra tredjepart integreres lett. (Fronter 2009)

Her sier Fronter selv at verktøy fra en tredjepart kan integreres i deres LMS. Det kan være med på å gjøre dette til begge deler.

It`s learning presenterer seg som:

Vi ønsker å bidra til innovativ undervisning og være en partner på veien mot bedre læring gjennom å:
•sikre at læringsplattformen it's learning stadig kombinerer enkel bruk med avanserte muligheter
•bidra til å bygge lærernes IT-kompetanse
•hjelpe undervisningsinstitutsjoner å tilpasse seg det digitale samfunnet

Plattformen støtter elever, studenter og lærere i alle ledd av læringsprosessen:
• planlegg
• engasjer
• lær
• vurder
• reflekter
• rapporter
(it`s learning, 2009)

It's learning sier de har satt opp integrasjoner mot en rekke produkter og tjenester i inn- og utland. Dermed kan man også kombinere denne plattformen med mer personlige læringsverktøy.

Jeg tror disse læringsplattformene har sett hvilke utfordringer de vil møte i konkurranse med PLE, og har derfor tilpasset seg dette med å lage til mulighet for å integrere verktøy utenfra inn i deres LMS systemer. Dette mener jeg kommer skolen tilgode ved at elevene trygt kan starte med LMS for så gradvis trekke inn de personlige vektøyene ettersom det blir naturlig.

Jeg sier gjerne "Ja takk, begge deler..."



_______________________________________________________________________________

Anderson, T. (2006) PLE’sversus LMS -Are PLEsreadyfor Prime time? [Internett] Tilgjengelig fra: VirtualCanuck:http://terrya.edublogs.org/2006/01/09/ples-versus-lms-are-ples-ready-for-prime-time/

Utdanningsdirektoratet (2006) Digitale læringsplattformer – i går, i dag, i morgen.Underlagsdokument til Rapporten: Digitale læringsplattformer [Internett] Tilgjengelig fra Utdanningsdirektoratet: http://udir.no/upload/Rapporter/Underlagsdokument_LMS.pdf

UNINETT ABC (2005) Temahefte: LMS - Hva og hvordan [Internett] Tilgjengelig fra UNINETT ABC:
http://www.uninettabc.no/content.ap?thisId=675

Bedre vurderingspraksis

"Vurdering er et redskap for læring og utvikling" står det så fint i leksjonen. Underveisvurdering av elevene gjør vi for å gi elevene en tilbakemelding på hvordan de kan jobbe videre for å nå kompetansemålene. Vi gir også vurdering av elevne etter at de er ferdig med et emne for å gi tilbakemelding om de har nådd kompetansemålene. Siden jeg jobber på en barneskole, gir vi ingen karakter på tilbakemeldingen.

For å vurdere elevene, bruker vi ulike verktøy som kartleggingstester, "fredagstester" ( tester som vi har i slutten av perioden for å se om de har lært det vi har gjennomgått), samtaler og veiledning underveis, nasjonale prøver.

På vår skole har vi hatt en lang utviklingsprosess over flere år, som har nå kommet til vurdering. Da jeg begynte på skolen i 2002, hadde de såvidt jobbet med å innføre mapper (portefolio). I den skulle elevene legge arbeider de var godt fornøyd med. Elevene skulle selv bestemme hva som skulle ligge der, og kunne skifte ut arbeider ettersom de fikk til noen som var bedre. Denne portefolioen skulle vises frem under utviklingssamtalen med foreldrene.

Videre gikk vi over til å jobbe med kompetansemålene i hvert enkelt fag, og bryte dem ned til konkrete læringsmål. Kompetansemålene og læringsmålene skulle synliggjøres i læringsplanene, i periodeplanene og i klasserommet. Vi har også jobbet med ulike læringsstiler som elevene kan ta i bruk for å tilegne seg lærestoffet. Jeg nevner denne arbeidsgangen, for de ligger tilgrunn for det videre arbeide mot vurdering.

Rektor startet i vår med noen foredrag om emnet. Vi fikk også besøk av en lærer fra Telemark, som hadde jobbet med dette en stund. Hun fortalte fra egen praksis.

Selve arbeidet starta vi opp med  nå i august, og har utover høsten sett på hvordan vi kan lage kjennetegn på måloppnåelse. Vi har lagt Blooms taksonomi til grunn og delt måloppnåelsene i tre nivåer. Innenfor hvert av de nivåene har vi satt opp kjennetegn. Vi har tenkt at disse kjennetegnene skal vi lage i samarbeid med elevene. Vi tror det vil gjøre det lettere for elevene å kunne være med på å vurdere seg selv. Vi har sagt at vi ønsker å lage læringsmål med elevspråk. Slik kompetansemålene er skrevet i K-06, kan det være vanskelig for elevene å forstå hva de egentlig skal lære.

På nyåret skal vi starte med å lage kjennetegn på måloppnåelse med eleven. Det blir spennende. Det er alltid rom for å jobbe med bedre vurderingspraksis ved skolen, men jeg føler at vi er godt i gang. Veien blir til mens man går... Vi jobber også for hvordan vi skal dokumentere vurderingen til og av elevene. Skolen kjøpte inn en bok som heter "jeg kan". I den er alle kompetansemålene brytt ned i læringsmål skrevet stort sett med elevspråk. For hvert mål er det laget et trafikklys som skal dokumentere om målene er nådd. Øverste lyset farges gul når vi starter med temaet. Dette gjør vi sammen med elevene. Vi samtaler om hva det innebærer å nå det målet. ( Det er her vi skal lage kjennetegn til målet med elevene etterhvert). Underveis tar vi frem boka igjen og snakker om hvordan det går. Har elevene allerede nådd målet farges siste lyset grønt. Trenger elevene fortsatt å jobbe mer, farges det midterste lyset gult.. Vi går innimellom tilbake til mål vi har jobbet med før, for å sjekke om de har nådd målet nå. Denne boka er utgangspunktet for utviklingssamtalen med foreldrene og eleven.


Gjennom å jobbe med målene og vurdering på denne måten, føler jeg at jeg har bedre oversikt over hva elevene faktisk skal lære og hva den enkelte elev har lært. Det er også lettere å se hva enkelte elever har behov for av tilrettelagt undervisning for å kunne nå målene sine. Jeg som lærer blir også mer bevisst på hvilke tilbakemeldinger jeg må gi, for at eleven skal kunne utvikle seg videre mot nye mål. Elevene gir oss tilbakemeldinger om at de liker "Jeg-kan "boka og denne måten å jobbe på... gleder meg spent på fortsettelen. Vi er nemlig langt fra mål ennå.