Mediekritikk i barneskolen...

Skolen bør satse på mediekritikk allerede i barneskolen, sier Sanna Trygg

Sanna Trygg har skrevet en eksamensoppgave i journalistikk "Den digitale skuggan" i 2008. Her ser hun på de unges mediekonsum og deres mediekritikk. 

De fleste forskninger i dag, viser at internett er blitt "barns viktigste nyhetsmedium". Når barn og unge ønsker å finne opplysninger om noe, bruker de internett. De fleste googler og/ eller bruker wikipedia. Når temaet blir googlet, kommer det opp som regel mange tusen treff. Det er ganske tilfeldig hva som da ligger øverst av treffene. Ungene klikker  på en eller flere av de første treffene og bruker det som står der. Kopier og lim fra disse sidene, er blitt ganske vanlig. Ofte husker ikke barna engang hvor de fant tekstene. Siden hvem som helst kan legge hva som helst ut på nett, er det ikke nødvendigvis sikkert at det de finner av opplysninger eller budskap er riktig, moralsk eller lovlig. Hva vet de unge om hvilke politiske, kommersielle eller andre interesser budbringeren har, og hvem er egentlig budbringeren? Som voksen er dette kanskje selvfølgelig å tenke over, men er det like selvfølgelig for barn?

Wikipedia er et interaktivt leksikon hvor hvem som helst kan legge ut informasjon om noe de er intressert i og kan noe om. Her er det heller ingen kvalitetssikring på at det du finner stemmer med virkeligheten.   

Barn lærer som oftest av andre barn. Men hvor er de som skal lære dem å være kritiske til informasjonen og teksten de finner på nettet?

I sin eksamensoppgave sier Trygg at skolen bør mer på banen. De må lære barn og unge hvordan de ulike mediene fungerer i større grad enn nå. De må lære barna å analysere og tolke medienes skjulte budskap. 

Unger langt ned i barneskolen bruker ulike sosiale nettsteder som nettby, msn, Youtube, wikipedia, facebook, biip, google, etc. Spesielt mye brukt er nettsteder de kan "treffe" og kommunisere med andre (jevnaldrende). Siden barna blir stadig yngre når de tar i bruk internett, mener hun at skolen bør satse på mediekritikk allerede i barneskolen.

Da jeg jobbet med siste mappeoppgaven om informasjonskompetanse, leste jeg forskjellig litteratur om emnet. Ingen bortsett fra Trygg nevnte noe om at dette bør jobbes med i barneskolen. De fleste snakket om ungdommer, undomskolen og videregående. De henviste også til læreplanen etter 10. trinn og for videregående opplæring. 

En av de grunnleggende ferdighetene i læreplanen er å kunne bruke digitale verktøy. I faget samfunnsfag står det:

Å kunne bruke digitale verktøy i samfunnsfag inneber å gjere berekningar, søkje etter informasjon, utforske nettstader, utøve kjeldekritikk og nettvett og velje ut relevant informasjon om faglege tema. (Ufd, 2006).

Dette er en ferdighet som skal øves på i alle trinn, også i barneskolen. Det er viktig å lære elevene søkestrategier og kildekritikk så tidlig som mulig. Ikke noe i veien for å starte allerede på småskoletrinnet. Søk sammen med elevene om ting de prater om i morgensamling, når de starter på et tema etc. Snakk om hvorfor vi velger som vi gjør, hva er lurt, hva kan skje hvis vi ikke gjør det.. etc. På den måten vi vi bevisst overføre endel holdninger til hvordan vi skal søke. Vi bør også søke flere kilder og sammenligne om budskapet stemmer. Vi kan sammen med elevene finne ut hvem som har skrevet budskapet, hvis det går, og kanskje også hvorfor de har skrevet det. 

Etterhvert bør elevene få hente inn informasjon selv. I og med at det vrimler av steder på nettet, er det viktig at vi velger ut noen søkesteder på forhånd. Kanskje kan vi gi dem en søkeoppgave i lekse, hvor de i begynnelsen skal sitte sammen med foreldrene når de søker. Her legger vi inn oppgaver som at de skal finne ut hvorfor og hvem som står bak teksten de har funnet. Da slår vi to fluer i en smekk, og lærer opp foreldrene også... Det er i hvertfall ingen ting som sier at vi ikke kan starte med dette på småskolen. Vi må bare være bevisste på og ha klare mål for hva vi vil med denne opplæringen. Jeg ble i hvertfall kjempeglad da jeg så at en forsker også mente det var viktig å starte tidlig og ikke vente til elevene ble eldre. God holdningsskapende arbeid må i gang så tidlig som mulig, helst før barna får for mange egne erfaringer. Da har alt noen holdninger satt seg hos dem, og vi vet ikke om det er gode eller dårlige. Det å tidlig lære elevene god mediekritikk, vil gi dem et godt redskap når de senere skal utøve ferdigheten i den videre skolegangen. 

kildehenvisning:

Trygg, S. (2008) Den digitala skuggan -En studie om mediekritik och unga mediekonsumenter i ett digitalt nyhetslandskap (eksamensarbeid) Høgskolen i Kalmar

UFD (2006) De fastsatte læreplanene for Kunnskapsløftet - Grep, Utdannings- og forskningsdepartementet [internett] Oslo, Utdanningsdirektoratet. Tilgjengelig fra: http://www.udir.no/grep/Kunnskapsloftet-fag-og-lareplaner/

Generasjon.com

Jeg har nå lest de tre første kapittelene i boka "Generasjon.com" av Elise Seip Tønnessen. Hun har forsket på en gruppe barn og ungdoms mediekultur over en periode på 11 år. I denne tiden har mediene forandret seg raskt, og hatt en enorm utvikling. Mediene hun hovedsaklig har sett på er fjernsyn, datamaskin og mobiltelefon.

Jeg har selv to barn i denne aldersgruppen fra samme tidsperiode, og kjente godt igjen gutta mine i de beskrivelsene hun gav. Tønnessen kaller denne generasjonen for "sesam"-generasjonen. Begrepet oppstod ved at de var den første generasjonen som vokste opp med et kommersielt flerkanaltilbud i fjernsynet, og at det var "sesam stasjon" som dominerte barne tv på den tiden. (Tønnesen, 2007). Det var også i den tiden ulike "spinn-off" produkter fra ulike barne tv tok fart. Media oppdaget barna som forbrukere, og det ble en overflod av medietilbud. Dette skapte konkurranse dem i mellom om de unge brukerne.

Sammen med disse barna, har hun fulgt de store endringene i medieverden. Hun har dermed hatt muligheten til å se de komplekse sammenhenger og prøvd å reflektere over dem. Gjennom denne undersøkelsen har hun sett forskjeller på gutters og jenters mediebruk, og barnas utvikling fra fellesopplevelsen i familiens stue til mer selvstendig mediebruk i egne private rom. Dette kaller Tønnesen "bedroom culture".

Fra dette startet på 80- 90 tallet og frem til i dag, har utviklingen gått veldig raskt. Tønnessen mener dette har blitt en "normaltilstand i vår kultur".

"Dermed har det å lære seg å håndtere nye medier og kommunikasjonsformer også blitt en kontinuerlig prosess som faller `naturlig` for den generasjonen som vokser opp ved inngangen til et nytt årtusen."(Tønnessen, 2007, s.27)

Tønnessen spør seg om barna lettere lærer og tar i bruk alt dette nye, når de vokser opp i denne prosessen som fortoner seg som en bratt læringskurve. Hun sier at mange av barna virker veldig mediekompetente, men kun på de områdene de bruker i sin hverdag, som chat,surfing, mail, spill, hjemmesider, blogger og ulike områder for kommunikasjon og samspill med andre jevnaldrende. Når det kommer til andre områder, er de like usikre som andre ferskinger på området, men at de kanskje tar læringen lettere til seg fordi de er vant med å bruke mediet og kan sammenligne. Tønnessen mener også at det er hva barna emosjonelt er opptatt av, som styrer hvilke medieinteresser de oppsøker og utvikler. Barna i førskolealderen og litt opp i småskoletrinnet lærer mest av familiemedlemmer, mens for barn og ungdom i skolealderen er jevnaldrende de viktigste "lærerne".

I dybdeintervjuene var barna veldig reflekterte over hva de opplever i sine mediahverdager. En gutt i 7.klasse sier:

"Ja, egentlig så blir de jo mindre og mindre, mobiltelefoner for eksempel, som kan gjøre mer og mer. Før så hadde man mange apparater, men nå kan man gjøre mer med de samme."(Tønnesen, 2007, s. 29)

Barn tenker og reflekterer over ting som vi vokse ofte undervurderer dem i. Det så jeg da jeg leste mange av sitatene fra intervjuene hun hadde gjort. En tankevekker å ta med seg tilbake til skolehverdagen.

Tønnessen tar opp mange interessante aspekter ved barns digitale hverdag som jeg mener vil ha betydning for skolen. Hun nevner f.eks problemstillingen om skolen skal være motkultur til alt dette nye som kommer, eller om skolen skal bygge videre og utnytte denne utviklingen pedagogisk. Jeg tror skolen heller mer og mer mot det siste, men at dette kommer veldig an på den enkelte skole, lærerne og foreldrene. I min skolehverdag opplever jeg at de aller fleste har minst en datamaskin hjemme med internett, men at datakompetansen er veldig variabel fra hjem til hjem. Siden jeg er på småskoletrinnet, og de fleste her lærer databruk av familien, vil elevenes datakompetanse også være veldig variabel. Når jeg spør elevene på dette trinnet hva de bruker datamaskinen til, svarer de fleste spill. Dette stemmer også med undersøkelsen til Tønnessen. Andre bruksområder er de fleste lite kjent med. Dette har vi muliget til å gjøre noe med tidlig i skolealderen. Enkel bruk av tekstbehandling, regneark, mail etc kan de lære også i småskoletrinnet, og min erfaring er at de tar dette raskt.

Tønnessen sier at

" Allerede ved 10 års alderen begynner de å ta selvstendige valg når det gjelder medieinnhold og hvilke fuksjoner de prioriterer å bruke mediene til. Det går parallelt med at de får råderett over eget utstyr på eget rom."

Derfor er det ennå viktigere at skolen tidlig lærer barna gode holdninger og nettvett,(allerede på småskoletrinnet). Når vi starter tidlig med dette, vil det følge barna som en naturlig prosess opp gjennom ungdomsårene også. Både de etiske sidene og de formelle reglene som vi kommer bort i gjennom bruk av data og internett er kjempeviktige å jobbe med. Skal det naturlig bli en del av opplæringen på skolen, må bruken også være der. Mye av veien kan vi gå sammen med elevene, men jeg tror både vi og elevene vil få best utbytte av opplæringen hvis læreren har prøvd det meste før og gjort seg noen nyttige erfaringer. Dette studiet er med på å hjelpe meg til å øke min mediekompetanse til å bli på høyde med elevene og helst mer. Og det tror jeg mange med meg burde gjøre. Når jeg ser på bruken av data på min skole, ser jeg det er store forskjeller fra lærer til lærer hva de gjør. Vi har lærere som ikke bruker data i det hele tatt, de fleste bruker det litt og da til pedagogiske programvarer som vi har tilgang til. Noen få bruker det til tekstbehandling og regneark. Vi har også en LMS på skolen vår, it`s learning. Bruk av den varierer også veldig fra trinn til trinn. Alle legger ut læringsplan, lekseplan og periodeplaner her. Det har vi alle forpliktet oss til å gjøre, men ut over det er det variabelt. Ingen hos oss utnytter de mulighetene vår LMS gir oss, men litt til vårt forsvar så er vi i startgropen ennå, og det går sakte med oss.

Tønnessen henviser hele tiden til kjønnsforskjellene på hvordan de bruker mediet. Hun hevder at jentene er mest opptatt av det emosjonelle og sosiale, mens gutta er mest opptatt av teknikk og strategi. Selvfølgelig finnes det unntak her også. Felles har de likevel at "de velger mediefavoritter som gir sosial prestisje i deres nærmeste omgivelser." Ikke prestisje i form av ytre status, men å være med på det som gjelder som viktig i deres lokalkultur. Ha det i bakhodet når vi planlegger og gjennomfører undervisning i skolen. Jeg mener dette gjenspeiler seg i mer enn mediebruk blant barn og unge. Dette gjennomsyrer hele det sosiale samspillet, være seg kroppsspråk, væremåte, samtaleemner, aktiviteter, møtesteder etc. En forbinder dette oftest med ungdomkulturen, men man finner begynnelsen på dette langt ned i småskolen.

Dette var bare noen tanker som falt ned mens jeg leste. At Tønnessen har forsket på et viktig område, er sikkert. At vi som lærere vet noe om dette, kan påvirke oss i vår yrkespraksis. Uansett går utviklingen videre, enten vi vil være med eller ei. De unge henger seg på, så hvorfor skal vi lærere bli etter. Her gjelder det å være bevisst på hva du som lærer eller voksen, velger å gjøre.

Kildehenvisning:
Tønnesen, E. S. (2007) Generasjon.com -Mediekultur blant barn og unge, Oslo, Universitetstforlaget.

Bruke Xtranormal i engelskundervisning på småskoletrinnet.

Jeg har gjort meg kjent med programmet Xtranormal. Den finner du her. Det er en gratis beta versjon, hvor vi kan lage små animasjonsfilmsnutter med engelsk eller fransk tale. Det er mulig å oppgradere den til en betalingsversjon med flere muligeter. Jeg synes gratisversjonen holder for bruk i småskoletrinnet.

Programmet har veiledningsteksten på engelsk. Det kan gjøre det vanskelig for noen elever, men forklaringene har også fine illustrasjoner (ikoner) som gjør det enklere. Gi litt forklaring til å begynne med, så la elevene få eksperimentere med programmet selv videre. Hvis en skal forklare alt først, går elevene trøtte og får ikke med seg det du sier likevel. Derfor er det lurt å la de prøve på egenhånd, så kan du som lærer gå rundt å veilede etterhvert. Når en elev har funnet noe lurt, så vil de andre gjerne vite hvordan en klarte det, og da er de igang.

Jeg ser muligheter til å bruke dette i engelsktimene til og med på småskoletrinnet. Dette fordi det er enkelt å finne ut hvordan ting fungerer uten å kunne engelsk, og at det er passe mange valgmuligheter. For mange muligheter vil bare bli forvirrerende for noen.

Programmet kan være en motiveringsfaktor for å jobbe med det skriftlige også i engelsk. Engelskfaget på småskoletrinnet har vektlagt det muntlige mest, men vi ser mer og mer nødvendigheten til å begynne tidlig også med det skriftlige, fordi mange opplever overgangen mellom 4. og 5. trinn som vanskelig.

Vi lærer tidlig å lage små dialoger med enkle tekster. Dette kan skrives i en kladdebok. Læreren retter feilene, og elevene må øve seg på rettskrivningen. Hvis elevene etter å ha fått rettet teksten, kan skrive dialogen i Xtranormal og lage en filmsnutt av det, tror jeg det vil ha en større effekt enn å skrive det på nytt i en bok. Her vil de få et produkt de blir stolte av og kan vise frem for et publikum, foreldre, etc, og vil dermed få direkte tilbakemelding på produktet. Det er viktig for selvtilliten. Her er det også viktig at teksten er skrevet riktig, for at talen skal bli riktig. Da får rettskrivningen en mening. Å lage selve filmsnutten minner mye om hvordan mange elever spiller ulike dataspill som for eksempel Sims. Det er jo en motvasjonsfaktor i seg selv...

I læreplanen etter 2.trinn, står det at elevene skal kunne:

• "hilse, stille spørsmål og svare på enkle muntlige spørsmål.
• forstå enkle instruksjoner gitt på engelsk." (Ufd, 2006).

Etter 4.trinn står det at eleven skal kunne:

• "forstå og bruke vanlige engelske ord og uttrykk knyttet til dagligliv, fritid og interesser, både muntlig og skriftlig.
• bruke noen vanlige grammatiske strukturer, småord, enkle setningsmønstre og stavemåter.
• bruke noen høflighetsuttrykk og delta i enkle dagligdagse dialoger.
• bruke noen faste uttrykk som er vanlige i kjente situasjoner, både muntlig og skriftlig.
• uttrykke seg gjennom drama, rollespill og improvisasjon.
• skrive korte beskjeder og enkle setninger som beskriver, forteller og spør...
• bruke digitale verktøy for å finne informasjon og skape tekst (Ufd, 2006).

Hvorfor ikke gjøre dette i Xtranormal...?



Jeg har laget et eksempel i Xtranormal på hva en elev kan gjøre. Her er det brukt enkle setninger fra dialoger elevene øver på i 2.trinn.





Det er også muligheter for at elevene lager en filmsnutt hvor personen forteller på engelsk om et tema elevene jobber med i et annet fag. Da kan du nå kompetansemål i flere fag samtidig. Mulighetene er mange... og bare en starter med å bruke programmet, vil en kunne se dem...

Kildehenvisning:

UFD (2006) De fastsatte læreplanene for Kunnskapsløftet - Grep, Utdannings- og forskningsdepartementet [internett] Oslo, Utdanningsdirektoratet. Tilgjengelig fra: http://www.udir.no/grep/Kunnskapsloftet-fag-og-lareplaner/