Bruk av comic life på 2.trinn

Sammensatte tekster er et av hovedområdene innenfor faget norsk i Kunnskapsløftet (udir, 2007). Der viser de til at slik tekst er "et utvidet tekstbegrep der tekst kan være satt sammen av skrift, lyd og bilder i et samlet uttrykk. Det innebærer arbeid med tekster som bildebøker, tegneserier, "... etc

Videre står det etter 2.trinn at "elevene skal kunne...

• arbeide kreativt med tegning og skriving i forbindelse med lesing.
• uttrykke egne tekstopplevelser gjennom ord, tegninger, bilder, musikk og bevegelser.
• samtale om hvordan ord og bilde virker sammen i bildebøker og andre bildemedier."

Et av de grunnleggende ferdighetene i Kunnskapsløftet, er å kunne bruke digitale verktøy. For å nå disse målene i kunnskapsløftet, mener jeg at comic life vil være et godt og inspirerende verktøy.

Comic life er et digitalt verktøy for tekstskaping innenfor tegneseriesjangeren. Her kan du laste opp bilder, skanne tegninger, tegninger fra paint etc, sette de inn i ulike tegneseriemaler og sette snakkebobler og tekstruter til. Resultatet blir veldig bra, nesten som profesjonelle tegneserier.

Nå i helga har jeg lekt meg med å lage tegneserie med comic life. Det var kjempegøy. Det er jeg helt sikker på at elevene vil synes også. Comic life var enkel å bruke. Det gikk lett å finne ut hva man skal gjøre for å få til de forskjellige utformingene. Med litt starthjelp, så vil elvene klare det samme.

Ved å bruke comic life i undervisningen, dekker en de overnevnte målene for faget norsk i kunnskapsløftet, men det er fullt mulig å dekke mål fra andre fag også. Da blir comic life mer en arbeidsmetode eller verktøy for å nå andre mål. Det er mange fine temaer der en kan lage teneserier av. RLE-faget "roper" etter det. Tenk for en mulighet å lage tegneserier med historier fra de ulike relgionene. Det vil også forhåpentligvis gi elevene en større forståelse av meningen bak fortellingene. Tenk også på de etiske sidene i livet... Fint verktøy for temaer som kan være litt vanskelige, eks. mobbing, døden, forelskelse etc.

Til våren skal vi på 2.trinn jobbe med trafikkregler igjen. Denne gangen har jeg lyst til å bruke comic life. Vi deler trinnet inn i grupper. Velger ut en trafikkregel for hver gruppe. Sender de ut med kamera, hvor de skal ta flere bilder av trafikksituasjoner som skal illustrere den regelen de fikk i oppgave å jobbe med. Etterpå går vi inn og lager en bildeserie med snakkebobler om det de har jobbet med. Selvfølgelig bør vi ha jobbet med comic life på forhånd, lekt oss og prøvd ut de ulike funksjonene, slik at de kjenner til hvordan verktøyet fungerer. Mulighetene er i hvert fall mange, og verktøyet så enkelt at selv 2.trinns elever vil klare dette fint, tror jeg...

Det er kanskje lurt å ha noen kjøreregler når man skal ta i bruk et slikt verktøy med snakkebobler. Det er alltid noen som har lyst å skrive stygge ord, nedsettende ord, "erte" etc . Viktig med samtale i forkant om hva som kan være akseptabelt og ikke. Men dette gjelder jo også om man lager tegneserier på papir.

Hvis det kan bli vanskelig for elevene å bruke kamera, kan en velge å lage tegninger i stedet. Tegningene kan enkelt skannes inn som bilder. Noen elever er også flinke til å lage tegninger i paint. Det er bare trening som skal til. Viktigst er at de finner en arena hvor de kan få formidlet kunnskapen sin, og hvor de får brukt sine kreative evner.

Mange skoler tar mye bilder når de har "annerledesdager", som en skidag kan være. Hvorfor ikke la elevene lage en fortelling med bruk av disse bildene. Her må man selvfølgelig ta hensyn til personvernloven, men alt trenger ikke publiseres. Det går an å ta utskrift og lage en utstilling på skolen også... Jeg har prøvd meg på en liten fortelling fra en privat skidag. Den finner du her. Den er laget veldig enkelt, med tanke på at 2.trinns elever skal kunne klare det samme.

Bakdelen med programmet, er at den er lisensbasert. Det betyr at en må betale for å bruke den. I disse sparetider, er det tvilsomt at vår kommune vil kjøpe dette til skolene. Synd, men det er desverre virkeligheten for mange av oss. Vi får håpe på bedre tider fremover. Imens kan vi jo sette oss inn i programvaren, slik at vi har gode argumenter for kjøp, når tiden er inne.

En prøveperiode på 30 dager avComic life kan du finne her.

kilder:

Udir (2006) De fastsatte læreplanene for Kunnskapsløftet - Grep, Utdannings- og forsningsdepartementet [interett] Oslo, Utdanningsdirektoratet. Tilgjengelig fra http://www.udir.no/templates/udir/TM_Tema.aspx?id=148 (lastet ned 16.02.09)

Bruk av sosial web i skolen

Innlegget er skrevet av Grethe Hansen.
Student ved Høgskolen i Volda / Norsk Nettskole (DKL 102)

"Sos web" er et fellesbegrep på ulike nettfenomen som støtter den sosiale kontakten
mellom nettbrukerne. Sosiale nettverkssamfunn på nett, hvor brukerne bytter på å være mottakere og produsenter, kalles for Web 2.0 - applikasjoner (eller bare 2.0).

Denne teknologien har skutt fart de siste fem årene og har nå også nådd skoleverket. Mange av elevene er aktive brukere av Web 2.0, og det diskuteres rundt om hvorvidt dette skal kunne brukes i undervisning. Spørsmålet mange stiller seg, er om denne nye teknologien vil kunne bidra til å øke læringspotensialet hos elevene.

Noen er blitt helt "frelst", og de ser kjempepotensialet i Web 2.0 teknologien. En av dem er Michael Wesch, (Assistant professor, Cultural Anthropology at Kansas State University). I møte med studentene sine, oppdaget han at de slet med å finne meningen og betydningen av sin utdanning. Derfor inviterte han studentene sine til å fortelle verden hva de synes om utdanningen sin. Av dette resultatet laget han en video publiset på YouTube ; "A Vision of Students Today". Han fant ut at av 131 studenter var det mindre enn halvparten som leste hele pensumet, og 26 % av dem mente pensumet ikke var relevante for deres liv. Elevene fortalte Wesch at de ikke likte seg på skolen, men alle var intresserte i å lære. Wesch reflekterte over hva det var i det tradisjonelle læringsmiljøet som gjorde at elevene ikke likte seg i skolen til tross for interessen av å lære. Han fant ut at det tradisjonelle klasserommet ikke inspirerte til samtale og kritisk tenkning. Det var preget av autoritet. Undervisningen var stort sett enveis, hvor læreren hadde all kontroll. Wesch etterlyste de gode spørsmålene som fremmer læring.

Wesch ønsket å skape et læringsmiljø der elevene er fullt engasjerte, snakker med andre, grubler over interessante spørsmål og utforsker alle ressurser for å finne svar og nye spørsmål. Han innførte derfor sin egen metode "World Simulation". Her tar han i bruk all den teknologien Web 2.0 gir. Elevene deltar mer på sine egne premisser. De kjenner denne teknologien fra før, og blir derfor mer aktive og engasjerte i læringen. De bruker nettsteder de allerede er medlemmer av, produserer informasjon for andre, får tilbakemeldinger fra et større publikum. De har åpne dialoger og diskusjoner med mange. Dette skaper et engasjement langt
ut over klasserommet.

Neil Selwyn, (sociolog, London Knowledge Lab), ser også læringspotensialet med å benytte Web 2.0 i skolen. Det å knytte et større nettverk til å dele kunnskap og ideer med, få flere og raskere tilbakemeldinger, ha flere å gruble og reflektere med etc. er faktorer som er med på å fremme læring. Men han er kritisk til om skolen er skikket til å ta i bruk Web 2.0 i skolehverdagen. Han mener det må til en del endringer før skolen kan ta i bruk disse verktøyene. Han nevner bl.a. lærerrollen, læreplaner, læringssituasjoner og teknologien. Kan læreren det som trengs, har vi godt nok utstyr, etc.? Han stiller seg derfor spørsmålet om sosial web er et bedre læringsverktøy enn annen verktøy vi har i skolen fra før.

Selwyn sier at den læringen som foregår på f.eks. Facebook, er den samme læringen studentene tidligere fikk etter skoletid, i korridorer, utenfor klasserommet og andre uformelle møtesteder. Det har delvis erstattet den soiale læringen som foregikk på fritiden, og har lite med skolerelatert læring å gjøre. Han mener det er et stort gap mellom aktiviteter i formell undervisning og sosial web, og at det er et stort skille mellom skole og fritid. Han tror også at mange elever kanskje vil være kritisk til å ta i bruk sosial web på skolen. Det blir en slags form for inngrep i elevenes private forum. Alderen har også stor betydning for hvor mye nytte elevene vil ha med bruk av Web 2.0.

Jeg synes det virker kjempespennende å ta i bruk denne teknologien som verktøy i skolen, men i likhet med Selwyn, er heller ikke jeg ukritisk til dette. Mange lærere bruker allerede noe av Web 2.0 i undervisningen. Lærere og elever viser eksempler fra YouTube, henter informasjon fra Wikipedia, "chatter" og sender mail med elever fra andre skoler og legger ut ting på skolens hjemmeside. Mange skoler har også tatt i bruk ulike LMS også. Det meste er selvlært av lærerne. Det gjør at bruken av denne teknologien blir avhengig av lærerens interesse på området, og derfor gir store variasjoner fra klasse til klasse. Tilgang på utstyr varierer også fra skole til skole. Hos oss har vi nå fått smartboard på alle trinn i småskolen. Det gjør det lettere å være mer aktiv på nettet med elevene. Jeg, som lærer, blir også mer kreativ for å bruke dette hjelpemiddelet i undervisningen. Jeg har derfor tro på å øke kunnskapen hos lærerne for å utjevne en del av denne forskjellen. Lærerne blir da mer trygg på å ta i bruk verktøyet.

Jeg er mer skeptisk til å ta i bruk de mer sosiale sidene ved Web 2.0 som Msn, Facebook, Nettby o.l. Her blir elevene mer opptatt av hverandre og deres sosiale relasjoner, at dette kan bli mer forstyrrende i undervisningen. Dette vil ta bort fokuset fra den faktiske læringen. Men å ta i bruk blogg, mail, o.l for å stimulere elevene i lese og skriveutviklingen, har jeg tro på. Uansett må vi, som Selwyn sier, ta alderen i betraktning. Studenter er nok mer modne for utbredt bruk av Web 2.0 enn elever i barneskolen. Derfor kan det være lurt å starte med noe, og utvide i takt med modenheten til elevene.

Det er bra at Wesch har satt Web 2.0 på dagsordenen når det gjelder sos web som læringsverktøy i skolen. Selv om han er et ytterpunkt, så kan det være et mål å strebe mot. Ny teknologi engasjerer elevene. Det viktigste er at læreren har klare undervisningsmål med bruk av sosial web, og at dette blir et undervisningsverktøy på lik linje med annen verktøy vi allerede har i skolen, og ikke i stedet for. Skal vi klare å engasjere alle elever, er det viktig med ulike undervisningsmetode. At det ligger læringspotensiale i sosial web viser Wesch i sin undervisningsmetode. Derfor tror jeg dette vil komme naturlig inn i undervisningen over tid.

Kilder:

Selwyn, Neil: Social networking and education, A critical Perspective. Tilgjengelig
fra: http://www.itu.no/fileachive/neil_selwyn_oslo.pdf
lastet ned 26.01.09

Selwyn, Neil: Web 2.0 applications as alternative environments for informal
learning - a critical review. Tilgjengelig fra: http://www.oesd.org/dataoecd/32/3/39458556.pdf
lastet ned 25.01.09

Wesch, Michael: A Portal to Media Leteracy. Tilgjengelig fra http://www.youtube.com/watch?v=J4yApaqnr0s
lastet ned 24.01.09