"Dersom skulen for det første framleis har skrifta og boka som fremste kulturelle objekt for læring, sjølv om visuelle medier har tatt over mykje av barne- og ungdomskulturen rundt skulen, og for det andre nyttar PC-en knytt til avgrensa område og spesifikke verdiar knytt til skriftskulturen, blir neste spørsmålet kven sin mediekultur som blir akseptert i skulen."Hvis virkeligheten er som beskrevet over fra leksjonen "mediedidaktikk", er det ikke elevenes mediekultur vi aksepterer i skolen. Da går det på de voksnes premisser... og det føler jeg det gjør i mange skoler. Elevene er fortsatt prisgitt den læreren de har og dens interesser for bruk av IKT i undervisningen, for å kunne tilegne seg digital kompetanse gjennom læring i skolen. Mange lærere opplever fortsatt at elever kan mer enn dem på data, og mange kvier seg derfor å ta dette i bruk i undervisningen. De føler de mister kontrollen ved at de selv mangler kunnskap og ferdigheter på området. Dette ser jeg typiske eksempler på ved egen skole.
"Tenk gjennom korleis dette er på din skule og i ditt kollegium. Opnar ein for å trekkje elevane sin mediekultur inn i undervisninga? På kva måtar? Kva sett grenser for å få til dette?" (fra oppgaveteksten i leksjonen Mediedidaktikk)
I mitt kollegium er det stor spredning på digital kompetanse hos lærerne. Vi har lærere som bruker data mye, har interesse for å prøve nye ting, "lærer mens de går veien"- gjerne sammen med elevene. Disse lærerne bruker data også mye på fritiden til ulike ting, som bildebehandling, nettsamfunn, surfing, blogging, debatterer på ulike forum, er generelt store nettbrukere. Vi har også lærere som aldri sitter ved dataen på fritiden. De har fått opplæring i bruk gjennom kurs på skolen. Det går lenge mellom hver gang de bruker data, så ting går i glemmeboken og de trenger generelt mye veiledning de gangene de skal skrive noe på data. Det er klart at det blir store forskjeller på hvordan disse lærerne tar data i bruk i undervisningen. Dette er ytterpunktene, så har vi alle de som er i mellom. Noen kan litt om mye, og noen kan mye på få områder.
Elevene har en helt annen tilnæringsmåte til denne medieverdenen. De "kaster" ser over nye ting og utforsker dette med stor entusiasme. Det de ikke får til på egenhånd, får de god hjelp av venner som kan mer. For dem er ingenting hindring... De finner raskt ut nye måter å bruke de tingene på, og her har de utallige måter de kan få brukt sine kreative emner og publisert dem for en stor mengde publikum. Det skal mye til for at de voksne skal klare å holde "tritt" med elevenes utvikling. Men jeg tror at den kunnskapen og ferdigheten elevene tilegner seg på egenhånd er innenfor noen få områder, og at det finnes endel elever som ikke har kunnet tilegne seg kunnskaper og ferdigheter på noen områder av ulike grunner. Utfordringen for skolen blir å gi alle elevene kunnskaper og ferdigheter på et bredere område, slik at elevene blir rustet til å møte denne raske utviklingen i en livslang læring i et mediekompetent samfunn.
På vår skole er nok holdningen for å trekke elevenes mediekultur inn i skolen, ganske laber og motvillig. Vi ser at mange av elevene, mest på mellomtrinnet, men også ned i småskolen, er medlemmer og aktive brukere av f.eks ulike nettsamfunn. Noen kolleger er helt motstandere av nettsamfunn. De kommer aldri til å melde seg inn der og dermed finner de ikke ut hvilke muligheter dette kunne vært brukt i undervisningsøyemed.
Noen kollegaer er medlem av facebook. De har en holdning om at de ikke skal være "venner" her med elever og foresatte. Det er et prinsipp de har bestemt seg for. Dette er en helt privat ting som de ikke vil blande skolen inn i. Disse ser heller ikke muligheter de kan bruke dette nettsamfunnet til. Mange hos oss har endel "gamle" holdninger til nettbruk og er ganske prinsippfaste til dette. Dette låser for endel endringer for å kunne bruke elevenes mediekultur i skolen. Dessverre er disse i flertall, og vi få andre som har lyst til å prøve blir uglesett og får ofte en formanende tale om at dette ikke passer seg i skolen. Noen som kjenner seg igjen?
Det må til en holdningsendring i skolen, og det tar dessverre tid. Nyutdannede lærere har dette med seg fra sin egen ungdomskultur. Lærerutdanningen har begynt å ta tak i dette og integrert dette i fag i utdanningen. Men hva med alle de lærerne som har jobbet i skolen en stund? Vi vet at holdningsendringer tar tid. Men elevene våre har ikke tid til å vente på dette. Jeg tror at ledelsens engasjement, i samarbeid med ikt-veileder kan gjennom systematisk opplæring av kollegene endre på noe av dette. Jeg har selv vært totalt motstander av nettsamfunn. Jeg skulle aldri melde meg inn der. Hadde mange forutintatte meninger om dette. Så fikk jeg i lekse i studiet i fjor å melde meg inn i tre ulike samfunn for så å skrive en oppgave om det. Gjennom det har jeg allerede endret holdniner til noen av disse samfunnene. Jeg er fortsatt en aktiv facebook-bruker og har stor glede av det. Andre samfunn meldte jeg meg ut av ganske snart. Nå har jeg til og med vurdert å bruke facebook i undervisningen for å lette kommunikasjonen med elevene og foresatte. Blogging er også en fint verktøy til bruk i undervisning. Jeg vet at endel eldre elever blogger på fritiden. Mange av dem vil nok være skeptiske til å la læreren få tilgang til disse bloggene, men det går an å opprette egne skoleblogger. Dette vil nok bli en funksjon i ulike læringsplattformer også etterhvert.

Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar