Jeg har selv to barn i denne aldersgruppen fra samme tidsperiode, og kjente godt igjen gutta mine i de beskrivelsene hun gav. Tønnessen kaller denne generasjonen for "sesam"-generasjonen. Begrepet oppstod ved at de var den første generasjonen som vokste opp med et kommersielt flerkanaltilbud i fjernsynet, og at det var "sesam stasjon" som dominerte barne tv på den tiden. (Tønnesen, 2007). Det var også i den tiden ulike "spinn-off" produkter fra ulike barne tv tok fart. Media oppdaget barna som forbrukere, og det ble en overflod av medietilbud. Dette skapte konkurranse dem i mellom om de unge brukerne.
Sammen med disse barna, har hun fulgt de store endringene i medieverden. Hun har dermed hatt muligheten til å se de komplekse sammenhenger og prøvd å reflektere over dem. Gjennom denne undersøkelsen har hun sett forskjeller på gutters og jenters mediebruk, og barnas utvikling fra fellesopplevelsen i familiens stue til mer selvstendig mediebruk i egne private rom. Dette kaller Tønnesen "bedroom culture".
Fra dette startet på 80- 90 tallet og frem til i dag, har utviklingen gått veldig raskt. Tønnessen mener dette har blitt en "normaltilstand i vår kultur".
"Dermed har det å lære seg å håndtere nye medier og kommunikasjonsformer også blitt en kontinuerlig prosess som faller `naturlig` for den generasjonen som vokser opp ved inngangen til et nytt årtusen."(Tønnessen, 2007, s.27)
Tønnessen spør seg om barna lettere lærer og tar i bruk alt dette nye, når de vokser opp i denne prosessen som fortoner seg som en bratt læringskurve. Hun sier at mange av barna virker veldig mediekompetente, men kun på de områdene de bruker i sin hverdag, som chat,surfing, mail, spill, hjemmesider, blogger og ulike områder for kommunikasjon og samspill med andre jevnaldrende. Når det kommer til andre områder, er de like usikre som andre ferskinger på området, men at de kanskje tar læringen lettere til seg fordi de er vant med å bruke mediet og kan sammenligne. Tønnessen mener også at det er hva barna emosjonelt er opptatt av, som styrer hvilke medieinteresser de oppsøker og utvikler. Barna i førskolealderen og litt opp i småskoletrinnet lærer mest av familiemedlemmer, mens for barn og ungdom i skolealderen er jevnaldrende de viktigste "lærerne".
I dybdeintervjuene var barna veldig reflekterte over hva de opplever i sine mediahverdager. En gutt i 7.klasse sier:
"Ja, egentlig så blir de jo mindre og mindre, mobiltelefoner for eksempel, som kan gjøre mer og mer. Før så hadde man mange apparater, men nå kan man gjøre mer med de samme."(Tønnesen, 2007, s. 29)
Barn tenker og reflekterer over ting som vi vokse ofte undervurderer dem i. Det så jeg da jeg leste mange av sitatene fra intervjuene hun hadde gjort. En tankevekker å ta med seg tilbake til skolehverdagen.
Tønnessen tar opp mange interessante aspekter ved barns digitale hverdag som jeg mener vil ha betydning for skolen. Hun nevner f.eks problemstillingen om skolen skal være motkultur til alt dette nye som kommer, eller om skolen skal bygge videre og utnytte denne utviklingen pedagogisk. Jeg tror skolen heller mer og mer mot det siste, men at dette kommer veldig an på den enkelte skole, lærerne og foreldrene. I min skolehverdag opplever jeg at de aller fleste har minst en datamaskin hjemme med internett, men at datakompetansen er veldig variabel fra hjem til hjem. Siden jeg er på småskoletrinnet, og de fleste her lærer databruk av familien, vil elevenes datakompetanse også være veldig variabel. Når jeg spør elevene på dette trinnet hva de bruker datamaskinen til, svarer de fleste spill. Dette stemmer også med undersøkelsen til Tønnessen. Andre bruksområder er de fleste lite kjent med. Dette har vi muliget til å gjøre noe med tidlig i skolealderen. Enkel bruk av tekstbehandling, regneark, mail etc kan de lære også i småskoletrinnet, og min erfaring er at de tar dette raskt.
Tønnessen sier at
" Allerede ved 10 års alderen begynner de å ta selvstendige valg når det gjelder medieinnhold og hvilke fuksjoner de prioriterer å bruke mediene til. Det går parallelt med at de får råderett over eget utstyr på eget rom."
Derfor er det ennå viktigere at skolen tidlig lærer barna gode holdninger og nettvett,(allerede på småskoletrinnet). Når vi starter tidlig med dette, vil det følge barna som en naturlig prosess opp gjennom ungdomsårene også. Både de etiske sidene og de formelle reglene som vi kommer bort i gjennom bruk av data og internett er kjempeviktige å jobbe med. Skal det naturlig bli en del av opplæringen på skolen, må bruken også være der. Mye av veien kan vi gå sammen med elevene, men jeg tror både vi og elevene vil få best utbytte av opplæringen hvis læreren har prøvd det meste før og gjort seg noen nyttige erfaringer. Dette studiet er med på å hjelpe meg til å øke min mediekompetanse til å bli på høyde med elevene og helst mer. Og det tror jeg mange med meg burde gjøre. Når jeg ser på bruken av data på min skole, ser jeg det er store forskjeller fra lærer til lærer hva de gjør. Vi har lærere som ikke bruker data i det hele tatt, de fleste bruker det litt og da til pedagogiske programvarer som vi har tilgang til. Noen få bruker det til tekstbehandling og regneark. Vi har også en LMS på skolen vår, it`s learning. Bruk av den varierer også veldig fra trinn til trinn. Alle legger ut læringsplan, lekseplan og periodeplaner her. Det har vi alle forpliktet oss til å gjøre, men ut over det er det variabelt. Ingen hos oss utnytter de mulighetene vår LMS gir oss, men litt til vårt forsvar så er vi i startgropen ennå, og det går sakte med oss.
Tønnessen henviser hele tiden til kjønnsforskjellene på hvordan de bruker mediet. Hun hevder at jentene er mest opptatt av det emosjonelle og sosiale, mens gutta er mest opptatt av teknikk og strategi. Selvfølgelig finnes det unntak her også. Felles har de likevel at "de velger mediefavoritter som gir sosial prestisje i deres nærmeste omgivelser." Ikke prestisje i form av ytre status, men å være med på det som gjelder som viktig i deres lokalkultur. Ha det i bakhodet når vi planlegger og gjennomfører undervisning i skolen. Jeg mener dette gjenspeiler seg i mer enn mediebruk blant barn og unge. Dette gjennomsyrer hele det sosiale samspillet, være seg kroppsspråk, væremåte, samtaleemner, aktiviteter, møtesteder etc. En forbinder dette oftest med ungdomkulturen, men man finner begynnelsen på dette langt ned i småskolen.
Dette var bare noen tanker som falt ned mens jeg leste. At Tønnessen har forsket på et viktig område, er sikkert. At vi som lærere vet noe om dette, kan påvirke oss i vår yrkespraksis. Uansett går utviklingen videre, enten vi vil være med eller ei. De unge henger seg på, så hvorfor skal vi lærere bli etter. Her gjelder det å være bevisst på hva du som lærer eller voksen, velger å gjøre.
Kildehenvisning:
Tønnesen, E. S. (2007) Generasjon.com -Mediekultur blant barn og unge, Oslo, Universitetstforlaget.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar