For å finne ut hvordan det er med den digitale kompetansen i den norske skolen, har vi sett på rapporten fra ITU Monitor fra 2009, " Skolens digitale tilstand".
1.1 Hva er ITU Monitor:
Forsknings- og kompetansenetverk for IT i utdanning (ITU) ble opprettet i 1997 som en del av KUFs handlingsplan for "IT i norsk utdanning 1996-1999". ITU ble videreført i en ny fireårsperiode under handlingsplanen for "IKT i norsk utdanning. Plan for 2000-2003". 1.januar 2004 ble ITU etablert som en fast nasjonal fagenhet ved Universitetet i Oslo, men vil fra 1.januar 2010 fusjoneres inn i det nye nasjonale senteret for IKT i utdanning. (ITU, 2009)
ITU Monitor har kartlagt faglig og pedagogisk bruk av IKT i grunnoplæringen på 7.trinn, 9.trinn og i videregående trinn 2. Dette studiet har foregått over lang tid og startet i 2003. Annethvert år har de gjennomført en undersøkelse med spørsmål og prøve i digital kompetanse for elever, lærere og skoleledere. I undersøkelsen fra 2009 har de hatt hovedfokus på hvor langt skolene har kommet med å innføre kunnskapsløftets basisferdighet- "å kunne bruke digitale verktøy".
1.2 Hovedfunn fra rapporten "Digital kompetanse i skolen" ITU Monitor 2009" :
ITU Monitor (2009) har funnet ut at det er store forskjeller fra elev til elev, skole til skole og fra trinn til trinn når det gjelder bruk av IKT i det daglige skolearbeidet. Grunnskolen ligger fortsatt langt etter videregående skole og forskjellen ser ut til å øke. Undersøkelsen viser også at lærere i videregående bruker IKT i fagene mer enn kollegaene i grunnskolen. Det kan være mange årsaker til dette. Grunnskolen og den videregående skole har forskjellige eiere. Grunnskolen blir drevet av kommunen, mens fylkeskommunen driver de videregående skolene. De har forskjellige budsjetter å forholde seg til. Det synes å satses mer på Ikt i videregående skole, og det forventes at hver elev har sin egen pc (leaset eller selveiet) som de bruker i skolearbeidet. I motsetning til grunnskolen, hvor ikt-satsingen mange steder har gått tilbake, og det er store variasjoner på tilgang til utstyr og nett.
De fant også ut at data ble mest og best brukt i faget norsk, og at det blir mest brukt til skriving. Lesing er den aktiviteten som øker mest. At skriving er mer brukt, tror vi er naturlig. Mange bruker data som en slags skrivemaskin. Tekster og notater til skolearbeid, lager presentasjoner, mail, blogg, hjemmesider, etc fører naturlig med seg skriving. Lesing øker kanskje fordi flere elever oppdager sider med informasjon på nett de finner interessante, som aviser, temaer, idrett, hobby, andre elevers hjemmesider og blogger, etc.
85 prosent av elevene i VG2 svarer at de bruker datamaskinen minst én gang i uken til å skrive, mens 39 prosent av dem bruker datamaskinen daglig til å skrive. Blant elever på 7. og 9. trinn er det henholdsvis 31 prosent og 37 prosent som ukentlig bruker datamaskin til å skrive. Når det gjelder bruk av datamaskin til lesing viser resultater fra 2009 at 68 prosent av elevene på VG2 leser på datamaskin én gang i uken eller oftere, og 42 prosent av elevene bruker datamaskinen daglig til lesing. Det er noe mindre aktivitet hos elever i grunnskolen, hvor 22 prosent av elever på 9. trinn og 24 prosent på 7. trinn bruker datamaskin ukentlig eller oftere til lesing. (Daglig bruk hos 17 prosent av elever på 9. trinn og 20 prosent av elever på 7. trinn). (ITU 2009)
Det kan virke som om tilgangen til datamaskin ved behov er god. Bortimot 9 av 10 elever svarer at de opplever det slik. Men dette kan gi et tilsynelatende feil bilde. Gir læreren lite oppgaver hvor elevene trenger datamaskin, er behovet også mindre. Derfor kan elevene oppleve tilgangen bra selv om infrastrukturen hos dem er dårlig.
Selv om elevene rapporerer at de har god tilgang til datamaskinene, viser undersøkelsen at det er betydelige variasjoner i tidsbruken mellom elever, skoler og trinn. Det synes også i bruk av datamaskin til skolearbeid hjemme. på VG2 har tidsbruken økt, men i på 7. og 9. trinn har tidsbruken hatt en nedgang.
Datamaskin på skolen til skolearbeid i 2009:
•Halvparten av elevene på VG2 svarer at de bruker datamaskin 10 timer eller mer i uken.
•I grunnskolen svarer kun 6 prosent og 1 prosent (7. trinn og 9. trinn) at de bruker datamaskinen 10 timer eller mer.
•I perioden 2005 til 2009 har det vært en tydelig økning i antall elever på VG2 som bruker datamaskinen mer enn 4 timer hver uke. Hele 8 av 10 elever på VG2 svarer at de bruker datamaskinen 4 timer eller mer i uken.
•Til sammenligning bruker 11 prosent på 7. trinn og 19 prosent av elevene på 9. trinn datamaskinen 4 timer eller mer per uke.
Dette markerer en nedgang i denne elevgruppen i forhold til ITU Monitor 2007. Flertallet av elevene på 7. trinn og 9. trinn bruker datamaskinen inntil 3 timer i uken. (ITU 2009)
Elevenes bruk av datamaskin til skolearbeid hjemme:
• Fra 2005 til 2009 har andelen elever på VG2 som bruker datamaskinen mer enn 4 timer hver uke økt.
• Fra 2007 til 2009 har andelen elever på 7. trinn og 9. trinn som bruker datamaskin mer enn 4 timer hver uke gått ned. (ITU 2009)
UTI forklarer tidsbruken med at hjemmearbeidet ikke kreve IKT i samme grad som tidligere, og forklaringen på det kan ligge i at Kunnskapsløftet vektlegger mer tradisjonelt arbeid med fagene.
Tidsbruken til elevene gjenspeiler seg i tidsbruken til lærerne. I følge rapporten bruker lærere datamaskinen mer på VG2 enn i grunnskolen, mens lærerne på 7.trinn har passert lærerne på 9.trinn. Forklaringen på dette gir ikke undersøkelsen.
Fra skoler hvor skoleledere satser bevisst på IKT, skårer elevene bedre på tester i digital kompetanse. Det samme gjelder også der digitale læringsplattformer (LMS) er integrert i faglig praksis. Aktiv bruk av LMS, krever aktive lærere på det digital plan. Det sies også at de skolene som har en IKT-ansvarlig i full stilling gjør positiv innvirkning både på lærernes bruk av IKT i fagene og på elevenes resultater. Et paradoks er at lærerne sier de er mest fornøyd med egenkompetanseheving i IKT gjennom prøving og feiling, men også gjennom kollegaveiledning.
2.0 veien videre...
Undersøkelsen viser at det skal mer til enn god tilgjengelighet for å gi god læring til elevene. Infrastrukturen må være tilstrekkelig, og det må skje en kompetanseheving hos lærerne. En bevisst satsing på dette vil være med å redusere digitale skiller hos både lærere og elever. Lærerne må også ha tydelige læringsmål og i tillegg ha god støtte fra ledelsen. Det er også tydelig at skoleledere bør ha IKT satsing som tydelige mål, og prioritere å ha en IKT-ansvarlig i full stilling som kan veilede og støtte lærerne i deres arbeid med å integrere IKT inn i fagene og anvende det som et didaktisk redskap i undervisningen.
Resultatene fra ITU Monitor 2009 viser en tydelig sammenheng mellom elevenes digitale kompetanse og rammefaktorer for skolens satsning på pedagogisk bruk av IKT. De rammefaktorene vi vil trekke fram i rapporten er: Infrastruktur og tilgang til IKT ved behov, ressurser til IKT-drift ved skolene, midler til integrasjon av IKT i fag, bruk av LMS, og systematisk kompetanseutvikling for lærere. (ITU, 2009)
3.0 En kritisk røst til økt IKT-satsing i skolen ...
Inge Eidsvåg, lektor ved Nansenskolen på Lillehammer, har i et innlegg i Utdanning kommentert resultatet på ITU Monitor 2009. Her er han kritisk til den økte IKT-satsingen i skolen og stiller seg spørsmål om dette fører til mer læring. Han lurer på om det ville føre til bedre resultater i skolen hvis disse midlene blir overført til andre ting i skolen. Eidsvåg er opptatt av at "teknologien ikke må bli lærernes herre, men deres tjener". Han er overbevist om at elevene ikke trenger mer skjermtid, men mer mennesketid (samvær med omsorgsfulle voksne). Han siterer til slutt "Å si nei til stadig mer skjermtid er å si ja til en mer menneskelig skole". (Eidsvåg, Utdanning, 2009).
Han setter ord på noe viktig i skolen, men vi tror ikke det trenger å bli enten eller, men heller både og. Det er viktig å ruste elevene til å møte morgendagens arbeidsliv, men de trenger også gode mellommenneskelige relasjoner og aktiviteter for å sikre en god barndom og en god skole.
kildehenvisning:
Eidsvåg (2009) Udanning nr. 18 - 09.10.09, Oslo, Utdanningsforbundet, [internett] Tilgjengelig fra: http://www.utdanningsnytt.no/templates/udf20____14830.aspx
ITU (2009) ITU Monitor 2009 - Skolens digitale tilstand, Oslo, Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning, [internett] Tilgjengelig fra ITU: http://www.itu.no/filestore/Rapporter_-_PDF/ITU_monitor09_web.pdf
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar