A3 "Den franske revolusjon på fire minutter"

Gruppa vår har laget en video om "Den franske revolusjon på fire minutter". Det var et spennende prosjekt. Vi startet med å idè myldre på skype. Da en i gruppa foreslo den franske revolusjonen, trodde jeg først at de tulla. Men flere på gruppa ble veldig ivrige, og ideene haglet. Tilslutt måtte jeg spørre om de mente alvor, og det gjorde de faktisk... "Hjelp!" tenkte jeg.. Dette kan jeg minimalt om, og hvordan i all verden skal vi få dette praktisk til. Det er faktisk en utfordring når alle fire bor på helt forskjellige kanter av landet.

Vi kom til at det var lurt å bruke papirdukker/figurer istedet for mennesker. På den måten kan alle filme de samme folkene, og vi kunne fordele scenene mellom oss. Tore laget et fantastisk manus, som faktisk ble gjennomførbart, og Monica tegnet de flotte figurene. Vi fordelte roller oss i mellom og leste replikkene inn i Audacity.

Vi lette etter bakgrunnsbilder på Wiki commons og flikr. Det var viktig at vi kunne bruke bilder som var opphavsklarerte, så vi ikke brøt loven. Bildene, lydfilene og figurene ble lagt i dropboxen. Så var det bare å sette igang med selve videoproduksjonen. Jeg skulle filme scene 3 og 7.

 Jeg laget et lite filmstudio på jobb, hvor jeg hengte opp alle bakgrunnsbildene på en vegg. Figurene ble klippet ut og limt fast på pinner. Jeg fikk god hjelp av en kollega til å holde figurene mens vi filmet... Det var kjempegøy..

Filmprosjektet tok mye lengre tid enn jeg trodde. Alle klippene måtte filmes flere ganger. Da jeg skulle redigere filmen, oppdaget jeg at jeg hadde fått med litt av veggen, så jeg måtte på jobb igjen og filme på nytt. Dette skjedde tre ganger. Så jeg føler virkelig med de som skal lage en tretimers lang spillefilm.. he-he..

Jeg hadde kjøpt meg nytt digitalt videokamera for dette studiet. Da jeg skulle laste filmene inn på pc, oppdaget jeg at Movie Maker ikke tok det filmformatet som filmen min var i.. Jeg prøvde et annet som heter Pinnacle. Der fikk jeg ikke tatt bort lyden på filmen, så tilslutt lastet jeg ned VideoPad. Endelig virket alt som det skulle.. og scenene ble redigert og lagt i dropboxen. Jeg satte sammen alle scenene og oppdaget at filmen ble på 4:37. Den skulle ikke overstige 4 min, og vi som ikke hadde fått på rulleteksten ennå. Tore redigerte filmen ned og satte på rulletekst. Jeg er imponert over hva vi har fått til, med tanke på at jeg aldri hadde filmet før, og i hvertfall ikke redigert noe før. Filmen er ikke helt historisk korrekt, men den viser på en enkel måte hvordan elever kan jobbe med et tema og bruke film som metode. Her unngår vi også tillatelse, siden vi ikke bruker personer, men figurer.

SNURR FILM......

Gruppe-evaluering av nettavisen

Gruppe 2 har laget en nettavis som et ledd i Arbeidskravoppgave 2 i studiet DKL104 på Norsk nettskole. Målgruppe for denne nettavisen er alle med interesse for bruk av IKT i utdanningen. Hovedvekten er lagt på grunnskolen. Målet er å opprette en nettavis med artikler, nyheter, kommentarer om IKT i grunnskolen og snarveier ved hjelp av publiseringsverktøyet i Ped-it.

Banner.
Vi valgte å kalle siden for iKT-DANNING, en kortform av ikt i utdanningen. Banneren vår på toppen er på grønn bunn med rød synlig skrift. Den grønne bunnen er i utgangspunktet et bilde av bladet til en stueplante. Overskriften har underteksten – for deg som er opptatt av IKT i utdanningen. Ved å bruke et slikt ”slagord” kan den som er inne på siden raskt vurdere om hun eller han tilhører målgruppen.

Brukergrensenitt.
Nettavisen er laget i vertøyet Ped-it. Nettsideverktøyet i Ped-it er laget over en mal med en del muligheter og en del begrensinger. Vi har forsøkt å lage en avis med et enkelt brukergrensesnitt. Navigasjonen i nettstedet skal være intuitivt. Dette er foreløpig innholdsmessig et lite nettsted, men vi tror brukergrensesnittet ville fungert med flere artikler også.

Menyer
På forsiden har vi et likt menysystem både på venstre og høyre sidefelt. Dette fordi malen i Ped-it er laget slik at når leseren trykker på en artikkel blir venstre meny erstattet med høyre meny. Uansett hvor vi er i nettstedet synes vi det er greit å ha en meny der du kan navigere til hovedsidene til nettstedet. I tillegg bruker nettstedet brødsmuler, så du skal ikke kunne gå deg bort her.

Menyen er delt inn i ”forside”, ”om iKT-DANNING”, ”redaksjonen”, ”snarveier” og ”artikler”. I ”om iKT-DANNING” skriver vi hvorfor stedet er laget og formålet med det. I ”redaksjonen” står vi alle i gruppen. Vi har ikke tatt med en egen redaktør, fordi vi var alle likestilte i produksjonen. Dette kommer antakelig til å bli kommentert i evalueringen. Vi burde kanskje tatt med kontaktinformasjon også, en e-postadresse til ”redaksjonen”. I ”snarveier” tok vi med noen eksempler på snarveier som det ville være naturlig å ta med på et slikt nettsted. I ”artikler” kommer du til alle artiklene som er laget på nettstedet. I Ped-it verktøyet kan artiklene deles inn i kategorier for enklere navigasjon, vi har brukt kategoriene for å kunne katalogisere artiklene. Dette blir vel nyttigere når nettstedet inneholder flere enn våre åtte artikler.

Artiklene.
Våre åtte artikler handler om økonomi knyttet til bruk av ikt i skolen, nettvett og medieundervisning. Som hovednyhet har vi valgt å fronte at digital mobbing er et økende problem. Dette er nyhet fordi det har en allmenn interesse som angår oss alle. Dette er en aktuell problemstilling som det blir skrevet en god del om i andre medier også. Vi valgte å fokusere på at foreldrene tar opp dette temaet på et møte i et kommunalt foreldreutvalg. Lederen vår handler om en satsning på bruk av digitale verktøy i skolen. Vi synes innholdet i artiklene våre er relevante i forhold til målsettingen for nettavisen.
Bilder.
Vi har tatt de fleste av bildene til artiklene selv. Et er en skjermdump og et er et illustrasjonsfoto hentet fra Flickr. Det har vært viktig for oss å ha bilder som gir en god illustrasjon i forhold til overskrift, bildetekst, ingress og innhold. Vi synes bildene fungerer greit i forhold til artiklene.

Arbeidsprosessen.
Vi startet prosessen med Skypemøter der vi kom med forslag til artikler. Fellesnevneren for mange av artiklene ble temaet ikt og utdanning. Vi plukket ut de artiklene som hadde med dette temaet å gjøre og vi skred til verket. Vi la inn artiklene etter hvert som vi ble ferdige med tekst og bilder. Til slutt gikk vi gjennom alle artiklene og fikk en felles utforming i forhold til bruk av overskrift, ingress, brødtekst, bildetekst, skrifttyper og skriftstørrelse. Arbeidsdelingen vi hadde i nettavisen fungert bra i forhold til at gruppa sitter på hver sin kant av landet. Her kunne vi samarbeide om hva hver skulle gjøre, hver utarbeidet sin artikkel og vi samarbeidet om den endelige utformingen til slutt.



Spesielle utfordringer.
Vi holdt oss godt innenfor Vær-Varsom plakaten i vår nettavis. Ved et tilfelle identifiserer et bilde barn. Der blir kun fornavn benyttet. På bilder av voksne blir også etternavn benyttet. Alle godkjenninger i forhold til bruk av bilder ble innhentete.

Den største utfordringen i denne nettavisen har vært bruk av Ped-itverktøyet. Det var greit å bygge selve siden. Der var formateringen av artiklene som var problemet. Flere av oss skrev artiklene inn i andre verktøy før vi limte artiklene inn i Ped-it. Problemet da var at formateringer fra de andre verktøyene fulgte med og artiklene ble helt umulige å redigere. Vi forsøkte å lime inn artiklene uten formateringer også, uten at det hjalp nevneverdig. Det vi til slutt måtte gjøre var å manuelt ta bort formateringene i html. Det var litt av en jobb. Det var også vanskelig å få til flyt av tekst rundt bildene. Den siste utfordringen var å få til bildetekst i ingressen og i brødteksten. Der burde det vært et verktøy i opplastningen der du kunne legge til bildetekst.

Hva har vi lært?
Nettavis er et verktøy som er egnet i forhold til bruk i skolen. Ved pedagogisk bruk vil nettavis kunne integrere flere av de grunnleggende ferdighetene og mange faglige mål i Kunnskapsløftet. Nettavis fungerer bra til et samarbeidsprosjekt der hver del produseres av en eller flere ”journalister” og kan til slutt settes sammen til et helt produkt. I vårt tilfelle var det tekniske en utfordring. Vi måtte redigere html og mange lærere hadde nok følt en frustrasjon hvis verktøyet ikke virker etter intensjonene. Vi har vel lært at det er lurt å bruke et verktøy som fungerer.

Som en oppsummering er vi faktisk ganske fornøyde med nettavisen vår. Vi synes vi har et brukergrensesnitt som fungerer, artikler i forhold til målsettingen og et samsvar mellom bildebruk og tekst.

Digitale læringsstøttesystemer

Hvilke læringsstøttesystemer , institusjonelle og kollektive eller mer personlige og åpne, er mest hensiktsmessige i grunnskolen?

Hva er LMS?

LMS står for "Learning Management System". Det er et IKTbasert system, som er laget for å hjelpe, administrere og evt støtte læring. Uninett ABC (2005) sier at den mest brukte oversettelsen er "Læringsplattform". Læringsplattformene er stadig i endring, både på den teknologiske siden og på innhold og utforming. Den endres i takt med utviklingen og de ulike behovene.

Et LMS et et lukket plattform, hvor en må ha tilgang for å bruke den. En kan også få begrenset eller utvidet tilgang etter hva brukeren har behov for.

LMS gir læreren en ”verktøykasse” for å gjennomføre de delene av undervisningsopplegget som skal støttes av IKT. Elevene får samlet flere verktøy i én omgivelse, hvor verktøyene er integrert med hverandre. Et typisk LMS gir blant annet mulighet for å:

• Strukturere undervisningsaktiviteter.
• Lagre og dele informasjon.
• Planlegge og styre prosjekter.
• Kommunisere og samarbeide.
• Organisere deltakerne etter roller og gruppetilhørighet.
• Styre tilgang til rom, verktøy og innhold etter roller og gruppetilhørighet, med tilhørende rettigheter.
• Administrere undervisningen og læringsprosessene.
(Uninett ABC, 2005)

Fordeler:
• et sted for informasjon for elever, lærere og foresatte
• forenkler og gir en tettere hjem-skolesamarbeid
• teamjobbing og samarbeid blir forenklet da flere får muligheten til å skrive i samme dokument
• lettere å gi tilpasset opplæring og individuell veiledning
• muligheter for å lage tester hvor det er laget automatisk retting. letter endel av arbeidet til læreren.
• mulighet for samskrivingsdokumenter som åpner for nye måter å samarbeide på, både for elevene og lærerne.
• har chat, epost og andre mulige måter å kommunisere med hverandre på.
• et lukket samfunn med kjente brukere, gjør det "trygt" å prøve
• oversiktlig og ryddig system å navigere seg i.
• lærerne "tvinges" til å bruke IKT gjennom et LMS. Det gjør at de kommer raskere i gang. (jmf Monitor 2009)

Ulemper:
• et lukket system som hindrer et samarbeid med andre på det åpne nettet,
• innhente informasjon gjennom kommunikasjon med andre utenfor systemet blir vanskelig
• å publisere arbeider du er fornøyd med, for et større publikum
• tidsbruken har for mange økt, med hensyn til eks retting, mange tungvindte prosesser for å arbeide med ulike verktøy, etc
• driftsikkerheten er ustabilt og når den ikke fungerer så gjør det at undervisningen blir spolert.
• krever opplæring både av lærere og elever
• mappene til elevene blir borte når elevene går over til skole med annet LMS eller slutter på skolen.

Hva er PLE?

PLE er en forkortelse for Personal Learning Environment. Det kan forklares med ulike sosiale systemer og verktøy som er produsert og distribuert ut på det åpne netter, som elevene tar i bruk for å lære. Eksempler på PLE kan være blogging, ulike nettsamfunn, Wikipedia, Wikispace, etc. Terry Anderson skriver i sin blogg fra 2006 om "PLE versus LMS" hvor han refererer til Scott Wilsons referanse til to grunnleggende komponenter i et PLE:

kilder: delt innhold, tjener som ressurser kommer i
Rør; innlegg, kommunikasjon - felles innlegg ut.

I et PLE kan eleven bruke både faglige interesser og personlige interesser. En PLE har også muligheter for lagring, oversiktlige system, publiserings, tilbakemelding, etc. Anderson (2006) sier at "PLE er en sosial så vel som informasjons miljø. Den kobler brukeren til enkeltpersoner og samarbeidsvillige arrangementer og aktiviteter gjennom hele nettet".

fordeler:
• mappene, eller innleggene blir lagret så lenge brukeren ønsker det. Dermed kan en ta i bruk tidligere arbeider i en senere prosess. (En slags e-portefølje som vil følge eleven i en livslang læring. Anderson, 2009)
• lettere tilgang gjennom økt muligheter for internettoppkoblinger, eks. gjennom mobil, spillbokser,
• muligheter for å koble ulike netapplikasjoner sammen og abonnere på hverandres publikasjoner, og å kunne gi direkte tilbakemelding på publikasjonen
• elevene eier selv opphavsretten og retten til gjenbruk, og må selv ta kontroll og ansvaret for sine publiseringer.

ulemper:
• inkluderer elevenes private interesser inn i institutten skole. Det er ikke alle som vil like at læreren har tilgang til elevens private nettsamfunn, leser private blogger, etc. noen vil føle at det er å gå for nære den privates sfære.
• læreren mister kontroll over hva elevene skriver og publiseres
• læreren må engasjere seg i og lære seg flere ulike netapplikasjoner, noe som i begynnelsen krever endel datakompetanse som kanskje læreren må lære seg selv, eller gjennom kollegaveiledning.

egne betrakninger:
Jeg underviser på barneskolen, fortrinnsvis i småskolen. Mange av disse elevene er i startgropa av sin karriere innenfor den digitale medieverdene. Derfor mener jeg det er lurt at skolen tar i bruk en LMS som sin læringsstøttesystem. Den er avgrenset og lukket, som gir elevene en trygghet, og læreren en kontroll over læringen. Det er også lettere å kunne gi en systematisk opplæring i bruk gjennom et lukket system, hvor læreren er den som kan mest om dette.

Imidlertid er det også viktig at elevene etterhvert kan ta i bruk sine personlige læringsverktøy. Elevene oppover på mellomtrinnet har selv allerede tatt i bruk noen etter egne valg på det private plan. Oftest er dette ulike verktøy for sosial kommunikasjon. Å kunne trekke disse inn i undervisningen som støtte for læring viser at skolen tar elevenes mediekultur på alvor. De gir elevene tillit til å selv velge hva som fungerer best for dem. Dette er viktig med tanke på å forberede de unge lærende på en sammensatt og livslang digital læringsarena.

I følge Udir (2006) delrapport om digitale læringsplattformer, så er Fronter og It`s learning de to mest brukte LMS i Norge, men det finnes noe andre som også er i bruk.

Fronter presenterer seg som:

en læringsplattform som består av en rekke enkle verktøy for læring og samarbeid online. Verktøyene dekker funksjonalitet i følgende områder:
• Personlig arbeide
• læring
• samarbeid
• publisering
• administrasjon
Du kan legge til ytterligere funksjonalitet gjennom Fronter Plus Packs. Verktøy fra tredjepart integreres lett. (Fronter 2009)

Her sier Fronter selv at verktøy fra en tredjepart kan integreres i deres LMS. Det kan være med på å gjøre dette til begge deler.

It`s learning presenterer seg som:

Vi ønsker å bidra til innovativ undervisning og være en partner på veien mot bedre læring gjennom å:
•sikre at læringsplattformen it's learning stadig kombinerer enkel bruk med avanserte muligheter
•bidra til å bygge lærernes IT-kompetanse
•hjelpe undervisningsinstitutsjoner å tilpasse seg det digitale samfunnet

Plattformen støtter elever, studenter og lærere i alle ledd av læringsprosessen:
• planlegg
• engasjer
• lær
• vurder
• reflekter
• rapporter
(it`s learning, 2009)

It's learning sier de har satt opp integrasjoner mot en rekke produkter og tjenester i inn- og utland. Dermed kan man også kombinere denne plattformen med mer personlige læringsverktøy.

Jeg tror disse læringsplattformene har sett hvilke utfordringer de vil møte i konkurranse med PLE, og har derfor tilpasset seg dette med å lage til mulighet for å integrere verktøy utenfra inn i deres LMS systemer. Dette mener jeg kommer skolen tilgode ved at elevene trygt kan starte med LMS for så gradvis trekke inn de personlige vektøyene ettersom det blir naturlig.

Jeg sier gjerne "Ja takk, begge deler..."



_______________________________________________________________________________

Anderson, T. (2006) PLE’sversus LMS -Are PLEsreadyfor Prime time? [Internett] Tilgjengelig fra: VirtualCanuck:http://terrya.edublogs.org/2006/01/09/ples-versus-lms-are-ples-ready-for-prime-time/

Utdanningsdirektoratet (2006) Digitale læringsplattformer – i går, i dag, i morgen.Underlagsdokument til Rapporten: Digitale læringsplattformer [Internett] Tilgjengelig fra Utdanningsdirektoratet: http://udir.no/upload/Rapporter/Underlagsdokument_LMS.pdf

UNINETT ABC (2005) Temahefte: LMS - Hva og hvordan [Internett] Tilgjengelig fra UNINETT ABC:
http://www.uninettabc.no/content.ap?thisId=675

Bedre vurderingspraksis

"Vurdering er et redskap for læring og utvikling" står det så fint i leksjonen. Underveisvurdering av elevene gjør vi for å gi elevene en tilbakemelding på hvordan de kan jobbe videre for å nå kompetansemålene. Vi gir også vurdering av elevne etter at de er ferdig med et emne for å gi tilbakemelding om de har nådd kompetansemålene. Siden jeg jobber på en barneskole, gir vi ingen karakter på tilbakemeldingen.

For å vurdere elevene, bruker vi ulike verktøy som kartleggingstester, "fredagstester" ( tester som vi har i slutten av perioden for å se om de har lært det vi har gjennomgått), samtaler og veiledning underveis, nasjonale prøver.

På vår skole har vi hatt en lang utviklingsprosess over flere år, som har nå kommet til vurdering. Da jeg begynte på skolen i 2002, hadde de såvidt jobbet med å innføre mapper (portefolio). I den skulle elevene legge arbeider de var godt fornøyd med. Elevene skulle selv bestemme hva som skulle ligge der, og kunne skifte ut arbeider ettersom de fikk til noen som var bedre. Denne portefolioen skulle vises frem under utviklingssamtalen med foreldrene.

Videre gikk vi over til å jobbe med kompetansemålene i hvert enkelt fag, og bryte dem ned til konkrete læringsmål. Kompetansemålene og læringsmålene skulle synliggjøres i læringsplanene, i periodeplanene og i klasserommet. Vi har også jobbet med ulike læringsstiler som elevene kan ta i bruk for å tilegne seg lærestoffet. Jeg nevner denne arbeidsgangen, for de ligger tilgrunn for det videre arbeide mot vurdering.

Rektor startet i vår med noen foredrag om emnet. Vi fikk også besøk av en lærer fra Telemark, som hadde jobbet med dette en stund. Hun fortalte fra egen praksis.

Selve arbeidet starta vi opp med  nå i august, og har utover høsten sett på hvordan vi kan lage kjennetegn på måloppnåelse. Vi har lagt Blooms taksonomi til grunn og delt måloppnåelsene i tre nivåer. Innenfor hvert av de nivåene har vi satt opp kjennetegn. Vi har tenkt at disse kjennetegnene skal vi lage i samarbeid med elevene. Vi tror det vil gjøre det lettere for elevene å kunne være med på å vurdere seg selv. Vi har sagt at vi ønsker å lage læringsmål med elevspråk. Slik kompetansemålene er skrevet i K-06, kan det være vanskelig for elevene å forstå hva de egentlig skal lære.

På nyåret skal vi starte med å lage kjennetegn på måloppnåelse med eleven. Det blir spennende. Det er alltid rom for å jobbe med bedre vurderingspraksis ved skolen, men jeg føler at vi er godt i gang. Veien blir til mens man går... Vi jobber også for hvordan vi skal dokumentere vurderingen til og av elevene. Skolen kjøpte inn en bok som heter "jeg kan". I den er alle kompetansemålene brytt ned i læringsmål skrevet stort sett med elevspråk. For hvert mål er det laget et trafikklys som skal dokumentere om målene er nådd. Øverste lyset farges gul når vi starter med temaet. Dette gjør vi sammen med elevene. Vi samtaler om hva det innebærer å nå det målet. ( Det er her vi skal lage kjennetegn til målet med elevene etterhvert). Underveis tar vi frem boka igjen og snakker om hvordan det går. Har elevene allerede nådd målet farges siste lyset grønt. Trenger elevene fortsatt å jobbe mer, farges det midterste lyset gult.. Vi går innimellom tilbake til mål vi har jobbet med før, for å sjekke om de har nådd målet nå. Denne boka er utgangspunktet for utviklingssamtalen med foreldrene og eleven.


Gjennom å jobbe med målene og vurdering på denne måten, føler jeg at jeg har bedre oversikt over hva elevene faktisk skal lære og hva den enkelte elev har lært. Det er også lettere å se hva enkelte elever har behov for av tilrettelagt undervisning for å kunne nå målene sine. Jeg som lærer blir også mer bevisst på hvilke tilbakemeldinger jeg må gi, for at eleven skal kunne utvikle seg videre mot nye mål. Elevene gir oss tilbakemeldinger om at de liker "Jeg-kan "boka og denne måten å jobbe på... gleder meg spent på fortsettelen. Vi er nemlig langt fra mål ennå.

Hvem sin mediekultur som blir akseptert i skulen?

"Dersom skulen for det første framleis har skrifta og boka som fremste kulturelle objekt for læring, sjølv om visuelle medier har tatt over mykje av barne- og ungdomskulturen rundt skulen, og for det andre nyttar PC-en knytt til avgrensa område og spesifikke verdiar knytt til skriftskulturen, blir neste spørsmålet kven sin mediekultur som blir akseptert i skulen."

"Tenk gjennom korleis dette er på din skule og i ditt kollegium. Opnar ein for å trekkje elevane sin mediekultur inn i undervisninga? På kva måtar? Kva sett grenser for å få til dette?" (fra oppgaveteksten i leksjonen Mediedidaktikk)

Hvis virkeligheten er som beskrevet over fra leksjonen "mediedidaktikk", er det ikke elevenes mediekultur vi aksepterer i skolen. Da går det på de voksnes premisser... og det føler jeg det gjør i mange skoler. Elevene er fortsatt prisgitt den læreren de har og dens interesser for bruk av IKT i undervisningen, for å kunne tilegne seg digital kompetanse gjennom læring i skolen. Mange lærere opplever fortsatt at elever kan mer enn dem på data, og mange kvier seg derfor å ta dette i bruk i undervisningen. De føler de mister kontrollen ved at de selv mangler kunnskap og ferdigheter på området. Dette ser jeg typiske eksempler på ved egen skole.

I mitt kollegium er det stor spredning på digital kompetanse hos lærerne. Vi har lærere som bruker data mye, har interesse for å prøve nye ting, "lærer mens de går veien"- gjerne sammen med elevene. Disse lærerne bruker data også mye på fritiden til ulike ting, som bildebehandling, nettsamfunn, surfing, blogging, debatterer på ulike forum, er generelt store nettbrukere. Vi har også lærere som aldri sitter ved dataen på fritiden. De har fått opplæring i bruk gjennom kurs på skolen. Det går lenge mellom hver gang de bruker data, så ting går i glemmeboken og de trenger generelt mye veiledning de gangene de skal skrive noe på data. Det er klart at det blir store forskjeller på hvordan disse lærerne tar data i bruk i undervisningen. Dette er ytterpunktene, så har vi alle de som er i mellom. Noen kan litt om mye, og noen kan mye på få områder.
Elevene har en helt annen tilnæringsmåte til denne medieverdenen. De "kaster" ser over nye ting og utforsker dette med stor entusiasme. Det de ikke får til på egenhånd, får de god hjelp av venner som kan mer. For dem er ingenting hindring... De finner raskt ut nye måter å bruke de tingene på, og her har de utallige måter de kan få  brukt sine kreative emner og publisert dem for en stor mengde publikum. Det skal mye til for at de voksne skal klare å holde "tritt" med elevenes utvikling. Men jeg tror at den kunnskapen og ferdigheten elevene tilegner seg på egenhånd er innenfor noen få områder, og at det finnes endel elever som ikke har kunnet tilegne seg kunnskaper og ferdigheter på noen områder av ulike grunner. Utfordringen for skolen blir å gi alle elevene kunnskaper og ferdigheter på et bredere område, slik at elevene blir rustet til å møte denne raske utviklingen i en livslang læring i et mediekompetent samfunn.

På vår skole er nok holdningen for å trekke elevenes mediekultur inn i skolen, ganske laber og motvillig. Vi ser at mange av elevene, mest på mellomtrinnet, men også ned i småskolen, er medlemmer og aktive brukere av f.eks ulike nettsamfunn. Noen kolleger er helt motstandere av nettsamfunn. De kommer aldri til å melde seg inn der og dermed finner de ikke ut hvilke muligheter dette kunne vært brukt i undervisningsøyemed.
Noen kollegaer er medlem av facebook. De har en holdning om at de ikke skal være "venner" her med elever og foresatte. Det er et prinsipp de har bestemt seg for. Dette er en helt privat ting som de ikke vil blande skolen inn i. Disse ser heller ikke muligheter de kan bruke dette nettsamfunnet til. Mange hos oss har endel "gamle" holdninger til nettbruk og er ganske prinsippfaste til dette. Dette låser for endel endringer for å kunne bruke elevenes mediekultur i skolen. Dessverre er disse i flertall, og vi få andre som har lyst til å prøve blir uglesett og får ofte en formanende tale om at dette ikke passer seg i skolen. Noen som kjenner seg igjen?

Det må til en holdningsendring i skolen, og det tar dessverre tid. Nyutdannede lærere har dette med seg fra sin egen ungdomskultur. Lærerutdanningen har begynt å ta tak i dette og integrert dette i fag i utdanningen. Men hva med alle de lærerne som har jobbet i skolen en stund? Vi vet at holdningsendringer tar tid. Men elevene våre har ikke tid til å vente på dette. Jeg tror at ledelsens engasjement, i samarbeid med ikt-veileder kan gjennom systematisk opplæring av kollegene endre på noe av dette.  Jeg har selv vært totalt motstander av nettsamfunn. Jeg skulle aldri melde meg inn der. Hadde mange forutintatte meninger om dette. Så fikk jeg i lekse i studiet i fjor å melde meg inn i tre ulike samfunn for så å skrive en oppgave om det. Gjennom det har jeg allerede endret holdniner til noen av disse samfunnene. Jeg er fortsatt en aktiv facebook-bruker og har stor glede av det. Andre samfunn meldte jeg meg ut av ganske snart. Nå har jeg til og med vurdert å bruke facebook i undervisningen for å lette kommunikasjonen med elevene og foresatte. Blogging er også en fint verktøy til bruk i undervisning. Jeg vet at endel eldre elever blogger på fritiden. Mange av dem vil nok være skeptiske til å la læreren få tilgang til disse bloggene, men det går an å opprette egne skoleblogger. Dette vil nok bli en funksjon i ulike læringsplattformer også etterhvert.

Hvordan ser det ut i grunnskolen (Monitor 2009)

1.0 Undersøkelser og resultateter fra ITU Monitor


For å finne ut hvordan det er med den digitale kompetansen i den norske skolen, har vi sett på rapporten fra ITU Monitor fra 2009, " Skolens digitale tilstand".


1.1 Hva er ITU Monitor:

Forsknings- og kompetansenetverk for IT i utdanning (ITU) ble opprettet i 1997 som en del av KUFs handlingsplan for "IT i norsk utdanning 1996-1999". ITU ble videreført i en ny fireårsperiode under handlingsplanen for "IKT i norsk utdanning. Plan for 2000-2003". 1.januar 2004 ble ITU etablert som en fast nasjonal fagenhet ved Universitetet i Oslo, men vil fra 1.januar 2010 fusjoneres inn i det nye nasjonale senteret for IKT i utdanning. (ITU, 2009)

ITU Monitor har kartlagt faglig og pedagogisk bruk av IKT i grunnoplæringen på 7.trinn, 9.trinn og i videregående trinn 2. Dette studiet har foregått over lang tid og startet i 2003. Annethvert år har de gjennomført en undersøkelse med spørsmål og prøve i digital kompetanse for elever, lærere og skoleledere. I undersøkelsen fra 2009 har de hatt hovedfokus på hvor langt skolene har kommet med å innføre kunnskapsløftets basisferdighet- "å kunne bruke digitale verktøy".


1.2 Hovedfunn fra rapporten "Digital kompetanse i skolen" ITU Monitor 2009" :

ITU Monitor (2009) har funnet ut at det er store forskjeller fra elev til elev, skole til skole og fra trinn til trinn når det gjelder bruk av IKT i det daglige skolearbeidet. Grunnskolen ligger fortsatt langt etter videregående skole og forskjellen ser ut til å øke. Undersøkelsen viser også at lærere i videregående bruker IKT i fagene mer enn kollegaene i grunnskolen. Det kan være mange årsaker til dette. Grunnskolen og den videregående skole har forskjellige eiere. Grunnskolen blir drevet av kommunen, mens fylkeskommunen driver de videregående skolene. De har forskjellige budsjetter å forholde seg til. Det synes å satses mer på Ikt i videregående skole, og det forventes at hver elev har sin egen pc (leaset eller selveiet) som de bruker i skolearbeidet. I motsetning til grunnskolen, hvor ikt-satsingen mange steder har gått tilbake, og det er store variasjoner på tilgang til utstyr og nett.

De fant også ut at data ble mest og best brukt i faget norsk, og at det blir mest brukt til skriving. Lesing er den aktiviteten som øker mest. At skriving er mer brukt, tror vi er naturlig. Mange bruker data som en slags skrivemaskin. Tekster og notater til skolearbeid, lager presentasjoner, mail, blogg, hjemmesider, etc fører naturlig med seg skriving. Lesing øker kanskje fordi flere elever oppdager sider med informasjon på nett de finner interessante, som aviser, temaer, idrett, hobby, andre elevers hjemmesider og blogger, etc.

85 prosent av elevene i VG2 svarer at de bruker datamaskinen minst én gang i uken til å skrive, mens 39 prosent av dem bruker datamaskinen daglig til å skrive. Blant elever på 7. og 9. trinn er det henholdsvis 31 prosent og 37 prosent som ukentlig bruker datamaskin til å skrive. Når det gjelder bruk av datamaskin til lesing viser resultater fra 2009 at 68 prosent av elevene på VG2 leser på datamaskin én gang i uken eller oftere, og 42 prosent av elevene bruker datamaskinen daglig til lesing. Det er noe mindre aktivitet hos elever i grunnskolen, hvor 22 prosent av elever på 9. trinn og 24 prosent på 7. trinn bruker datamaskin ukentlig eller oftere til lesing. (Daglig bruk hos 17 prosent av elever på 9. trinn og 20 prosent av elever på 7. trinn). (ITU 2009)

Det kan virke som om tilgangen til datamaskin ved behov er god. Bortimot 9 av 10 elever svarer at de opplever det slik. Men dette kan gi et tilsynelatende feil bilde. Gir læreren lite oppgaver hvor elevene trenger datamaskin, er behovet også mindre. Derfor kan elevene oppleve tilgangen bra selv om infrastrukturen hos dem er dårlig.

Selv om elevene rapporerer at de har god tilgang til datamaskinene, viser undersøkelsen at det er betydelige variasjoner i tidsbruken mellom elever, skoler og trinn. Det synes også i bruk av datamaskin til skolearbeid hjemme. på VG2 har tidsbruken økt, men i på 7. og 9. trinn har tidsbruken hatt en nedgang.

Datamaskin på skolen til skolearbeid i 2009:
•Halvparten av elevene på VG2 svarer at de bruker datamaskin 10 timer eller mer i uken.
•I grunnskolen svarer kun 6 prosent og 1 prosent (7. trinn og 9. trinn) at de bruker datamaskinen 10 timer eller mer.
•I perioden 2005 til 2009 har det vært en tydelig økning i antall elever på VG2 som bruker datamaskinen mer enn 4 timer hver uke. Hele 8 av 10 elever på VG2 svarer at de bruker datamaskinen 4 timer eller mer i uken.
•Til sammenligning bruker 11 prosent på 7. trinn og 19 prosent av elevene på 9. trinn datamaskinen 4 timer eller mer per uke.
Dette markerer en nedgang i denne elevgruppen i forhold til ITU Monitor 2007. Flertallet av elevene på 7. trinn og 9. trinn bruker datamaskinen inntil 3 timer i uken. (ITU 2009)

Elevenes bruk av datamaskin til skolearbeid hjemme:
• Fra 2005 til 2009 har andelen elever på VG2 som bruker datamaskinen mer enn 4 timer hver uke økt.
• Fra 2007 til 2009 har andelen elever på 7. trinn og 9. trinn som bruker datamaskin mer enn 4 timer hver uke gått ned. (ITU 2009)

UTI forklarer tidsbruken med at hjemmearbeidet ikke kreve IKT i samme grad som tidligere, og forklaringen på det kan ligge i at Kunnskapsløftet vektlegger mer tradisjonelt arbeid med fagene.

Tidsbruken til elevene gjenspeiler seg i tidsbruken til lærerne. I følge rapporten bruker lærere datamaskinen mer på VG2 enn i grunnskolen, mens lærerne på 7.trinn har passert lærerne på 9.trinn. Forklaringen på dette gir ikke undersøkelsen.

Fra skoler hvor skoleledere satser bevisst på IKT, skårer elevene bedre på tester i digital kompetanse. Det samme gjelder også der digitale læringsplattformer (LMS) er integrert i faglig praksis. Aktiv bruk av LMS, krever aktive lærere på det digital plan. Det sies også at de skolene som har en IKT-ansvarlig i full stilling gjør positiv innvirkning både på lærernes bruk av IKT i fagene og på elevenes resultater. Et paradoks er at lærerne sier de er mest fornøyd med egenkompetanseheving i IKT gjennom prøving og feiling, men også gjennom kollegaveiledning.

2.0 veien videre...

Undersøkelsen viser at det skal mer til enn god tilgjengelighet for å gi god læring til elevene. Infrastrukturen må være tilstrekkelig, og det må skje en kompetanseheving hos lærerne. En bevisst satsing på dette vil være med å redusere digitale skiller hos både lærere og elever. Lærerne må også ha tydelige læringsmål og i tillegg ha god støtte fra ledelsen. Det er også tydelig at skoleledere bør ha IKT satsing som tydelige mål, og prioritere å ha en IKT-ansvarlig i full stilling som kan veilede og støtte lærerne i deres arbeid med å integrere IKT inn i fagene og anvende det som et didaktisk redskap i undervisningen.

Resultatene fra ITU Monitor 2009 viser en tydelig sammenheng mellom elevenes digitale kompetanse og rammefaktorer for skolens satsning på pedagogisk bruk av IKT. De rammefaktorene vi vil trekke fram i rapporten er: Infrastruktur og tilgang til IKT ved behov, ressurser til IKT-drift ved skolene, midler til integrasjon av IKT i fag, bruk av LMS, og systematisk kompetanseutvikling for lærere. (ITU, 2009)

3.0 En kritisk røst til økt IKT-satsing i skolen ...

Inge Eidsvåg, lektor ved Nansenskolen på Lillehammer, har i et innlegg i Utdanning kommentert resultatet på ITU Monitor 2009. Her er han kritisk til den økte IKT-satsingen i skolen og stiller seg spørsmål om dette fører til mer læring. Han lurer på om det ville føre til bedre resultater i skolen hvis disse midlene blir overført til andre ting i skolen. Eidsvåg er opptatt av at "teknologien ikke må bli lærernes herre, men deres tjener". Han er overbevist om at elevene ikke trenger mer skjermtid, men mer mennesketid (samvær med omsorgsfulle voksne). Han siterer til slutt "Å si nei til stadig mer skjermtid er å si ja til en mer menneskelig skole". (Eidsvåg, Utdanning, 2009).

Han setter ord på noe viktig i skolen, men vi tror ikke det trenger å bli enten eller, men heller både og. Det er viktig å ruste elevene til å møte morgendagens arbeidsliv, men de trenger også gode mellommenneskelige relasjoner og aktiviteter for å sikre en god barndom og en god skole.


kildehenvisning:

Eidsvåg (2009) Udanning nr. 18 - 09.10.09, Oslo, Utdanningsforbundet, [internett] Tilgjengelig fra: http://www.utdanningsnytt.no/templates/udf20____14830.aspx

ITU (2009) ITU Monitor 2009 - Skolens digitale tilstand, Oslo, Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning, [internett] Tilgjengelig fra ITU: http://www.itu.no/filestore/Rapporter_-_PDF/ITU_monitor09_web.pdf

Data-ansvarlig eller ikt-didaktiker?

Jeg er såkalt "data-ansvarlig" ved vår skole. Dette er en betegnelse jeg liker dårlig og føler meg ukompetent til å ha. Litt om bakgrunnen for det...
På vår skole var det en lærer som var data-ansvarlig da jeg begynte der. Skolen hadde da satt av tre timer i uka til den jobben. I tillegg hadde hun tre timer med data-kurs i uka fra 2. til 7. trinn. Dermed hadde hun oversikt over bruken av datamaskinene, hva elevene brukte de til etc... Noen lærere brukte data også i sine timer, men det var lite. Data-ansvarlige var på kurs og lærte seg bruken av LMS "it`s learning". Hun var med på oppbyggingen av dataparken vår og var med på alle oppstartsproblemene vi hadde. Hun var også kontaktpersonen med datafirmaet som kommunen etterhvert leier maskinene og konsulentvirksomheten fra. Denne opplæringen og praksisen gav henne en god kompetanse til å veilede oss andre lærere når vi støtte på problemer i vår databruk. For ett år siden gikk hun av med pensjon, og stillingen ble lyst ledig internt hos oss.

Vi var tre som søkte på den stillingen. Alle tre hadde lyst på datakursbiten, og var villige til å være data-ansvarlig for få den. Ledelsen ved skolen valgt å dele opp stillingen slik at en kunne være data-ansvarlig 3 timer i uka, og en kunne ha data-kurs med elevene 3 timer i uka. Jeg fikk tilbudet om å være data-ansvarlig, siden det var jeg som hadde best datakunnskap av oss tre. Det synes jeg var skremmende, for den kunnskapen jeg hadde tilegnet meg, hadde jeg opparbeidet meg på egenhånd. Dette sier mye om datakompetansen blant lærerne hos oss.

Jeg var veldig usikker på om jeg skulle si ja. Jeg hadde ingen kompetanse til å hjelpe de andre med dataproblemer. Jeg var best på å bruke ulike programmer sammen med elevene. Jeg fikk ikke lov å ha begge deler, for de hadde bestemt at stillingen skulle deles. Ved å dele stillingen, så ledelsen muligheten til å kombinere den med å være kontaktlærer. Det var ikke jeg enig i. Begge krever så mye arbeid av en lærer, at tiden ikke vil strekke til. Jeg valgte likevel å si ja, for jeg syntes det var viktig at noen hadde den jobben, og samtidig får jeg muligheten til å være med å påvirke hvordan bruken av data skal bli ved skolen vår. Jeg så også på jobben min som mer en ikt-didaktiker, dvs en som har en rådgivende rolle i samarbeid med ”teknikere”, og som kan gi gode råd om bruk av digitale verktøy i læringsarbeidet til mine kollegaer.

Da jeg leste innlegget om ... "er dataansvarlig døende?", kjente jeg meg veldig godt igjen. Jeg erfarte etterhvert at denne stillingen ble krevende. Siden datakompetansen er så lav hos oss, fikk jeg løpefart mellom kollegaene på alle mulige nybegynnerproblemer. Jeg løper ikke med skrutrekker, som det ble beskrevet i innlegget, men det er mye problemer med lagring, finne igjen filer, data som "henger", lære opp å bruke it`s learning, lære opp å lage tabeller, sette inn bilder etc... Tiden jeg skulle bruke til kontaktlærer ble mindre og mindre, hvor jeg måtte ta den igjen på fritiden... Dette ble helt feil. Da jeg hadde hatt stillingen i fire måneder, ble det bestemt at stillingen skulle reduserer pga økonomien. Jeg fikk beholde en time i uka, og datakursene til den andre læreren ble helt borte. Når skulle jeg nå få tid til alt...

Hvor ble det av ikt-satsingen i kommunen? I år er en av to stillinger som data-ansvarlig i kommunen for alle skolene, lagt på is. De skal spare penger... Hjelp... Dataparken på skolene øker, flere digitale hjelpemidler øker, flere skoler får flere digitale tavler, prosjektorer etc... men blir kompetansen til å ta alt dette i bruk økt blant lærerne? Jeg får f.eks ikke støtte hverken økonomisk eller fri for å ta dette studiet. Hm... jeg blir skremt over utviklingen og tankegangen til ledelsen ved skolene og kommunen.

Hvem har lyst å være data-ansvarlig med det ansvaret det ligger i begrepet i dag? I tillegg få mindre tid til å gjøre jobben. Selv om de fleste kommuner har et datafirma som skal ta den jobben det er å løse dataproblemene, er det likevel viktig å ha en kontaktperson. Dessuten er det dyrt å bruke profesjonelle firmaer, så skolene er intressert i at data-ansvarlige løser mest mulig på egenhånd først. Jeg er også bekymret for kompetansen blant lærerne. Hvem skal være pådriver for å heve den. Jeg likte godt begrepet ikt-didaktiker, og mener at veien videre er nå å få på plass ikt-didaktikere på hver skole... Begrepet data-ansvarlig eller ikt-ansvarlig bør erstattes med ikt-didaktikere for å endre kursen på skolen.

Jeg sier ikke at det er slik på alle skoler, forhåpentligvis ikke, men det er mulig at flere opplever det samme som meg. Dette var i hverfall et lite hjertesukk fra en data-ansvarlig på en mellomstor, gjennomsnittelig norsk skole.... som ønsker å bli en ikt-didaktiker :-)