Bedre vurderingspraksis

"Vurdering er et redskap for læring og utvikling" står det så fint i leksjonen. Underveisvurdering av elevene gjør vi for å gi elevene en tilbakemelding på hvordan de kan jobbe videre for å nå kompetansemålene. Vi gir også vurdering av elevne etter at de er ferdig med et emne for å gi tilbakemelding om de har nådd kompetansemålene. Siden jeg jobber på en barneskole, gir vi ingen karakter på tilbakemeldingen.

For å vurdere elevene, bruker vi ulike verktøy som kartleggingstester, "fredagstester" ( tester som vi har i slutten av perioden for å se om de har lært det vi har gjennomgått), samtaler og veiledning underveis, nasjonale prøver.

På vår skole har vi hatt en lang utviklingsprosess over flere år, som har nå kommet til vurdering. Da jeg begynte på skolen i 2002, hadde de såvidt jobbet med å innføre mapper (portefolio). I den skulle elevene legge arbeider de var godt fornøyd med. Elevene skulle selv bestemme hva som skulle ligge der, og kunne skifte ut arbeider ettersom de fikk til noen som var bedre. Denne portefolioen skulle vises frem under utviklingssamtalen med foreldrene.

Videre gikk vi over til å jobbe med kompetansemålene i hvert enkelt fag, og bryte dem ned til konkrete læringsmål. Kompetansemålene og læringsmålene skulle synliggjøres i læringsplanene, i periodeplanene og i klasserommet. Vi har også jobbet med ulike læringsstiler som elevene kan ta i bruk for å tilegne seg lærestoffet. Jeg nevner denne arbeidsgangen, for de ligger tilgrunn for det videre arbeide mot vurdering.

Rektor startet i vår med noen foredrag om emnet. Vi fikk også besøk av en lærer fra Telemark, som hadde jobbet med dette en stund. Hun fortalte fra egen praksis.

Selve arbeidet starta vi opp med  nå i august, og har utover høsten sett på hvordan vi kan lage kjennetegn på måloppnåelse. Vi har lagt Blooms taksonomi til grunn og delt måloppnåelsene i tre nivåer. Innenfor hvert av de nivåene har vi satt opp kjennetegn. Vi har tenkt at disse kjennetegnene skal vi lage i samarbeid med elevene. Vi tror det vil gjøre det lettere for elevene å kunne være med på å vurdere seg selv. Vi har sagt at vi ønsker å lage læringsmål med elevspråk. Slik kompetansemålene er skrevet i K-06, kan det være vanskelig for elevene å forstå hva de egentlig skal lære.

På nyåret skal vi starte med å lage kjennetegn på måloppnåelse med eleven. Det blir spennende. Det er alltid rom for å jobbe med bedre vurderingspraksis ved skolen, men jeg føler at vi er godt i gang. Veien blir til mens man går... Vi jobber også for hvordan vi skal dokumentere vurderingen til og av elevene. Skolen kjøpte inn en bok som heter "jeg kan". I den er alle kompetansemålene brytt ned i læringsmål skrevet stort sett med elevspråk. For hvert mål er det laget et trafikklys som skal dokumentere om målene er nådd. Øverste lyset farges gul når vi starter med temaet. Dette gjør vi sammen med elevene. Vi samtaler om hva det innebærer å nå det målet. ( Det er her vi skal lage kjennetegn til målet med elevene etterhvert). Underveis tar vi frem boka igjen og snakker om hvordan det går. Har elevene allerede nådd målet farges siste lyset grønt. Trenger elevene fortsatt å jobbe mer, farges det midterste lyset gult.. Vi går innimellom tilbake til mål vi har jobbet med før, for å sjekke om de har nådd målet nå. Denne boka er utgangspunktet for utviklingssamtalen med foreldrene og eleven.


Gjennom å jobbe med målene og vurdering på denne måten, føler jeg at jeg har bedre oversikt over hva elevene faktisk skal lære og hva den enkelte elev har lært. Det er også lettere å se hva enkelte elever har behov for av tilrettelagt undervisning for å kunne nå målene sine. Jeg som lærer blir også mer bevisst på hvilke tilbakemeldinger jeg må gi, for at eleven skal kunne utvikle seg videre mot nye mål. Elevene gir oss tilbakemeldinger om at de liker "Jeg-kan "boka og denne måten å jobbe på... gleder meg spent på fortsettelen. Vi er nemlig langt fra mål ennå.